Godt nyttår!

fredag 31. desember 2010

Nå er det en uke siden jeg egentlig hadde tenkt å skrive et innlegg, men julen har vært kaotisk, så det ble ingenting av det før nå. Det har vært en jul som både har vært veldig, veldig fin, og veldig ufin. Mer om det.

Hunder
Etter et og et halvt år uten hund fikk vi noen dager før jul beskjed om at min bror T. og den lille familien hans (Em og En) skulle få seg hund. Det ble noe frem og tilbake, men de endte med Cirka, en nydelig schäfertispe fra FOD (Foreningen for omplassering av dyr) - mulig det fortsatt ligger bilde ute der. Hun drar som en hest på tur og er også litt vel ivrig etter å løpe etter biler, men innendørs er hun en helt fantastisk hund. Radmager, pga at hun ikke ville spise på kennel, men vi har gjort vårt beste for å fete henne opp igjen. Hun er kanskje en av de snilleste hundene jeg har møtt, og det sier ikke lite. Men det må hun også være når hun skal være i en familie med en ettåring.
Som ventet ble mamma og pappa litt bløthjertet, og T. tipset dem om en golden retriever som de hadde vurdert, men ikke hentet på grunn av avstanden. Han kom hjem til oss andre juledag, tror jeg? Han er tre år gammel og helt nydelig, men gikk dessverre overhodet ikke overens med Cirka, som ble veldig beskyttende. Vi hadde heldigvis trappegrind, så Cirka og Balder bodde i hver sin etasje.
Dessverre viste han seg å knurre til oss og ha et vanskeligere gemytt enn det han hadde hjemme hos sin opprinnelige familie, blant annet, og i en familie som har en ettåring på besøk ofte og som er på camping mange ganger for året, er ikke det mulig. Så i går var jeg og pappa på Voss og leverte ham tilbake. Jeg håper virkelig alt ordner seg til det beste for ham. Vi falt helt pladask for ham her, men går det ikke så går det ikke. Vi kan ikke ha en hund vi ikke stoler på.
Lyspunktet i det hele er at mamma har bestilt en goldenvalp hos en oppdretter vi kjenner. Valpene kommer i mai, og dermed har mamma ferie når valpen blir levert. Denne oppdretteren er den samme som vi overtok vår forrige hund fra, og det gikk jo over all forventning. Vi gleder oss :)
Uansett har det vært utrolig herlig å ha hund i huset igjen - jeg har kun opplevd èn eneste jul uten hund, og det var i fjor. Ting er som det skal være med en firbeint som tasser rundt.

Sykdom
Det begynte med at Em og En hadde vært syke før de kom, med spysyken. De ble friske fra den samme dag som de kom hit, men da fikk En influensa eller noe sånt. Stakkars jente! Hun hadde det ikke helt bra. Andre juledag fikk mamma spysyken, og ble sengeliggende. Natt til fjerde juledag (eller natten etter, jeg husker ikke helt) var det min tur, og jeg ble liggende hele natten og kaste opp. Dagen etter ble jeg stort sett liggende i sengen. Dagen etter det fikk jeg endelig i meg noe mer enn et par tørre knekkebrød og kom meg opp av sengen, og så i går var jeg og pappa til Voss. Jeg var for det meste bra da, men merket da vi spiste på kafè at det ikke skal noe særlig til før jeg blir kvalm igjen. Jeg håper det går bra med julematen i dag... Nå er de fleste i familien friske - unntatt meg. Jeg har blitt forkjølet og har vondt i halsen, og tror jeg har hatt en del feber også. Hva blir det neste?

Julaften
Julaften ble jo noe spesiell i år med en syk ettåring der, men det var veldig, veldig koselig. Det var Em og En sin første julaften hos oss, og første gang på mange år at T har feiret med oss. Julematen var som vanlig fantastisk, men jeg tror vi satte ny rekord i antall typer julemat. Vi hadde to typer ribbe, tre typer julepølse (ordentlig vestlandsk julepølse, ikke de bleke greiene man får ellers i landet), røkt og urøkt pinnekjøtt, samt medisterkake til En.
Når det gjelder julegavene er jeg storfornøyd. Jeg fikk som vanlig et puslespill (med ulver på, jeg tror jeg har sett en plakat med det samme motivet i butikken). Det er bare 1500 biter, men utrolig vanskelig. Hele puslespillet er i blåtoner. Hele greia. Ellers fikk jeg nydelige strikketøfler av tante, trådløs mus til laptopen, webcam, pulsklokke, kalender med bilder av En, bok (Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå - ikke les den norske oversettelsen, den er så full av skrive- og grammatikkfeil at jeg har hatt lyst til å kaste den i veggen. Nå har jeg gitt opp og kjøper den engelske originalversjonen i stedet for), penger til DVD, billett og verdensatlas. Noe av dette er bursdagsgaver, men med bursdag rett før jul går det liksom litt over i hverandre.

Bøker
Siden jeg har vært syk har jeg fått lest veldig mye. Alle jeg så langt har lest ferdig har vært veldig bra. Angie Sages Syren (femte bok i Septimus Heap-serien) var overhodet ikke skuffende, og hadde alle ingrediensene jeg har elsket i de andre bøkene i serien. Den er på over 600 sider, men du verden så fort jeg kom gjennom den... Ellers har jeg lest "Retribution Falls" av Chris Wooding, og "The Adamantine Palace" og "The Thief-Taker's Apprentice" av Stephen Deas, samt en bok til som jeg ikke helt husker akkurat nå. Alle var overraskende bra, og jeg kommer til å skrive en anmeldelse senere.

Nå er det ned til puslespillet mitt igjen :)

Ferie!

søndag 19. desember 2010

Jeg holdt på å skrive et innlegg før i dag, men nå er jeg glad jeg ikke gjorde det - jeg var sur, pessimistisk, nedtrykt og irritert, pluss at det så ut til at min første feriedag skulle gå mer eller mindre i vasken. Arbeidsdagen i dag var full av små og store problemer, blant annet noen som gikk rimelig godt innpå meg, men det er ingen vits i å skrive så mye om det. Dessuten er det jobbrelatert og derfor ikke noe som bør deles på en blogg - men alt er løst nå. Jeg skal bare en kjapp tur nedom hotellet i morgen og sjekke at jeg ikke har glemt noe - det er fullt mulig at jeg har - slik at jeg vet at alt er i orden.

Dermed er det altså offisielt og uoffisielt ferie på meg, og i morgen er første hele feriedag. Det er deilig. Dagen skal brukes til å rydde, vaske opp, vaske et lass med klær og pakke til ferien. Jeg planlegger å dra ganske tidlig på tirsdag, for å slippe unna det verste julerushet, hvis jeg da kommer meg opp. Eller, det skal jeg gjøre.

Jeg skal nok få gjort litt med oppgaven i julen, men det meste av den blir nok avslapning. Det blir mye lesning - jeg fikk The Stormcaller av Tom Lloyd av Å. til bursdagen, en bok jeg gleder meg til å lese. Den virker dyster, men det kan man da like. Jeg har sett på den i bokhandelen før, uten å ta meg råd til den, så vi får se da, om den svarer til forventningene. De er ikke helt lave, nemlig... Noen som har lest den?

Ellers har jeg visst fordypt meg i PlotWriMo - det er ypperlig sånn ved siden av det andre jeg gjør, for å forbedre plottet til de historiene jeg skrev i november. Ikke er det så mye arbeid heller, hvis man gjør litt hver dag. Jeg ser lyst på det, for å si det sånn.

Nei, nå skal jeg trene, og så skal jeg sløve. Eller pakke. Eller sløve. Hmmm.

Bare noen dager igjen

fredag 17. desember 2010

Nå har jeg unnagjort den første av tre arbeidsdager før juleferien endelig begynner, og nedtellingen har begynt. Ikke at jeg teller ned så voldsomt, men deilig blir det åkke som. Bare jeg husker alt jeg skal ta med... På tide å begynne med den sedvanlige pakkelisten min.

Jeg gleder meg noe vanvittig til jul i år. Ikke bare kommer alle søsknene mine hjem, men E. skal også være hos oss, og det blir første jul med tantebarnet mitt også. I tillegg kommer det hund i hus - med andre ord blir alt som det skal. Jeg har bare opplevd én eneste jul uten hund i hele mitt liv, så det blir fint.

Når det gjelder planer for julen har jeg ikke så mange, sånn utenom de faste juletradisjonene. Jeg skal få til en joggetur eller to eller tre med S., og så blir det nok en god del turer med hunden til T. og E. Jeg skal få gjort litt på oppgaven også (evig optimist, vet dere), og så blir det MYE lesing. I tillegg til bøkene jeg tar med meg hjem fant jeg en del krimbøker jeg ikke har lest før i bokhyllen hjemme, så de skal jeg også lese. Ellers blir det kanskje en handletur i romjulen, litt for mye snop og så skal jeg forhåpentligvis klare å holde treningen ved like.

Har dere noen planer for julen?

Rett og slett hekta

torsdag 16. desember 2010

De som kjenner meg vet at trening går i perioder for meg. Jeg har noen (les: mange og lange) late perioder, men når jeg først trener blir jeg helt hekta. Det er jo så gøy! Nå for tiden har jeg tatt opp igjen mine geniale Hip Hop Abs-videoer (ja, de er akkurat så cheesy som de høres ut, men mange ganger gøyere og mer effektive enn de høres ut også), og vurderer å bestille de neste i serien etter jul.

Ikke nok med det, men i forgårs oppdaget jeg nettstedet Exerto. De har treningsvideoer av alle mulige typer. Det koster litt i måneden, selv om jeg får rabatt fordi jeg er med i VGs Vektklubb, men fy søren, det er verdt det. Man får dansevideoer med skikkelig dyktige instruktører (han som trener latindans er internasjonalt anerkjent og kommer fra et sted i latinamerika, for eksempel), for det meste i hvert fall, og de har videoer for de aller fleste treningstyper nå til dags...

Så det blir mye trening på meg for tiden. I går trente jeg en halvtime cardio fra Hip Hop-DVDene mine, så en halvtime Jamaica Soca (innmari gøy) fra Exerto, pluss at det ble litt chachacha på kvelden... I dag var det først en times tur på glatta med I., og så en halvtime aerobics, et kvarter stretching, et kvarter bevegelighetstrening/dans og tyve minutter salsa.

Det skal sies at jeg er litt bekymret for at jeg trener FOR mye. Samtidig er det utrolig gøy, og jeg trener ikke mer enn jeg har lyst til. Det vil si, jeg trener faktisk mindre enn det jeg har lyst til. Den siste uken har jeg ikke vært støl i det hele tatt, og er ikke utslitt, bare godsliten. Og humøret er på topp. Det blir kanskje litt ekstra mye nå med en gang, så det går seg nok til etter hvert.

Jeg satte forøvrig opp nytt treningsprogram på Vektklubb i dag. Når jeg førte inn hvor mye jeg trener og hvor aktiv jeg er endte jeg opp med å få det harde programmet. Når skjedde dette? Men når jeg tenker gjennom det må det stemme. Jeg er bare litt usikker på om jeg kommer til å klare å jogge i en hel time på onsdag... :P Forhåpentligvis får jeg overtalt S. til å jogge sammen med meg da. Da går det så fint så! Konkurranseinstinkt, jeg? Neeeida...

Ellers har jeg endelig fått tid og ork til å jobbe litt med oppgaven igjen. Det gikk med en del tid til skravling med L., men jeg fikk da gjort litt. Det er deilig å være i gang igjen, og samvittigheten er god. Jeg skal sove godt i natt! I morgen blir det mer oppgaveskriving og treff med skrivegjengen her i Bergen. Men hvis jeg ikke får gjort noe fornuftig skal jeg ikke ha dårlig samvittighet, har jeg bestemt meg for - det er da bursdagen min. ;)

Gode nyheter

onsdag 8. desember 2010

Da er jeg sånn omtrent halvveis i julehandelen. Det gikk mye fortere enn jeg hadde regnet med, så nå har jeg kjøpt til nesten hele familien. Så må jeg kjøpe til noen venner, og så er jeg ferdig. Det går stort sett mye fortere enn jeg tror, og i år gikk det overraskende fort. Mest fordi jeg ikke ante hva noen ønsket seg før for et par dager siden.

Sånn ellers har jeg vært og klippet meg i dag. Det var deilig... Det er et halvt år siden sist (temmelig nøyaktig, det var 9. juni) så det trengtes virkelig. Jeg synes luggen er litt for lang, men ellers er det OK. Litt kaldt om ørene, bare ;) Da jeg kom hjem bleket jeg det, men det ble altfor mørkt, så jeg må nok gjøre det om igjen når jeg kommer tilbake til Bergen i morgen. Kanskje på tide å ha et profilbilde et sted som faktisk er et bilde og ikke en eller annen avatar jeg har lastet ned fra nanowrimo.org eller lignende.

Jeg har forresten også fått noen gode nyheter. Mamma skulle operere kneet i slutten av januar, men nå har hun fått vite at hun kan få gjøre det allerede 16. desember. Hun har selvfølgelig slått til, og var kjempefornøyd, helt til hun innså at alle juleforberedelser da må være ferdig senest 15. desember. Etter det kan hun jo ikke gå noe særlig, og pappa er mye borte med jobb. Men det blir da bra å få det gjort. Hun har jo ikke kunnet bruke foten ordentlig siden tidlig i sommer, stakkars.

Ellers har jeg lest ferdig den ene boken jeg holder på med; bokanmeldelse kommer i morgen eller dagen etter. Det var jo liksom meningen at dette skulle bli noe i nærheten av en bokblogg, men det er jo ikke akkurat det nå for tiden... Jaja.

Gode ting

mandag 6. desember 2010

Av og til er det de små gledene i livet som gjør hverdagen lett å leve, som gjør at man går rundt og rett og slett føler at man har det bra. Jeg tenker på det hver gang jeg ser den Nemi-stripen der alle rundt henne tror hun pønsker på noe, går på noe eller... fordi hun står der og smiler til verden. Men egentlig så står hun der bare og er glad fordi livet er fint. Det er en litt bisarr følelse når man kjenner at man egentlig bare har lyst ut og smile til noen. Jeg tror jeg kan konkludere at til tross for oppgaven har jeg det veldig bra for tiden!

Noe man i hvert fall blir glad av, er å skrive ned alle små og store ting man setter pris på. Det er virkelig deilig, spesielt når listen blir lengre og lengre. Jeg anbefaler alle å gjøre det :) For et par uker siden fant jeg en gammel liste fra et år tilbake, den var på over seks sider, faktisk.

Her er deler av min liste over ting jeg liker, ting jeg synes er fine, og ting som gjør hverdagen litt rikere.

- Trær. Ingen trær er helt like hverandre, og ettersom årstidene endrer seg er de ikke lik seg selv engang. Jeg liker spesielt trær som dette , når det er nysnø oppå og rundt dem. Jeg elsker også trær om våren, når de nettopp har fått alle bladene sine. Eller når de bare har fått noen få. Jeg liker også veldig godt å ta bilder av de aller første bladene.

- En god bok.

- Å sitte og skrive. Ideelt sett sitter jeg og skriver hjemme, på et ordentlig tastatur, med en kopp juksekaffe (cafè au chocolat) og/eller brus ved siden av meg, noe å gumle på og masser av inspirasjon. Men jeg trenger ikke nødvendigvis inspirasjon heller, den kommer stort sett etter hvert. Det er ekstra gøy hvis jeg skriver en scene jeg har gledet meg til.

- Å oppleve at jeg når målene mine, og enda mer. Det finnes så mange eksempler. Det trenger ikke være mer enn at jeg hadde satt meg som mål å vaske opp en dag, og så endte opp med både å vaske opp OG å rydde kjøkkenet. Eller sist NaNoWriMo når jeg måtte skrive minst 50000 ord og skrev 106000. Eller når jeg skal jogge rundt Tveitavannet og klarer mer enn jeg tror uten å sakke ned. DET er deilig det!

- Hunder og katter og de fleste dyr med pels. Utenom edderkopper, som faktisk også har en slags pels. Jeg klarer ikke å glede meg over noe som har mer enn ett par øyne.

- Gamle ting, spesielt sånne veldig gamle, eller ikke fullt så gamle som man finner igjen på kottet og trodde man hadde mistet.

- Nye ting. Ting med sånn "ny" lukt som umulig kan være sunn, men som er litt fin likevel.

- Bokhyller og bøker. Ikke bare å lese dem, men å se på dem, kjøpe dem, låne dem, se på bilder av dem på nettet og ønske at man hadde dem, å ta på dem, å åpne dem for første gang, og bare se dem stå i bokhyllen og bli påmint hver eneste dag at ja, det er litt fint.

- Når man har gjort litt ekstra innsats med middagen, enten på den sunne eller gode siden, eller når man har laget verdens beste kyllingsandwich til frokost og spiser til man knapt klarer å røre seg.

- Å sitte på toget når det ikke er stappfullt, lene seg tilbake med musikk på øret, trekke fram laptopen eller en god bok og se verden fare forbi.

- Å sitte alene i en bil og kjøre, som jeg gjør hver sommer. Ha på musikk og synge med for full hals, siden jeg er alene i bilen. Stoppe så fort man ser noe fint og dra frem kameraet, stå og knipse og så kjøre videre. Stoppe på rasteplass og lese videre i en god bok mens jeg venter på at mamma og pappa skal ta meg igjen, og stoppe for kvelden på en koselig campingplass og sitte og lese eller spille yatzy med dem eller noe sånt. Overnatte alene på vei hjem fra ferie, enten det er i en knøttliten hytte i Haukeligrend eller i en litt større hytte på Geilo, kjøpe inn middag og bare sitte og ta livet med ro. DET er deilig det. Neste år tror jeg at jeg skal spare opp litt penger så jeg kan ta to overnattinger, hvis jeg har ferie til det.

- Regn. Eller snø, men mest regn. Og sol, selvsagt. Vandre langs sjøen på en brygge enten det nå er sol eller regn, sitte i ly for regnet og se ut på resten av verden, eller jogge når det øsregner og nyte det faktum at jeg er nesten alene ute og alle de andre jeg ser tror jeg er gal, og komme hjem og ta meg en varm og deilig dusj. Å sitte inne og se på at det regner ute.

- Førjulstid. Julekakebaking, gavekjøp. Selve juletiden, med lukten av pinnekjøtt, surkål og annet tilbehør, med julegran, pakkehaugen under treet, gå på kirkegården og tenne lykter på gravene til bestemor, bestefar og oldemor, se på alle de som har pyntet både ute og inne på vei dit, det å sitte etter at alle pakkene er åpnet og spise dessert og prate og registrere det faktum at halve familien sitter med nesa i en bok og hadde ikke merket det om et eller annet hadde eksplodert rett ved siden av dem, men det gjør ingenting, for det er jul. Og det er sånn det skal være.

- Når det går bra på jobb, eller bare er en helt vanlig dag uten de helt store katastrofene.

...og så videre. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Hva er deres liste?

Poesi fra barneskolealder

fredag 3. desember 2010

Jeg liker egentlig ikke dikt og sånn (fantastisk når jeg faktisk planlegger å være med i National Epic Poetry Month... jeg vet), men det viser seg at jeg skrev mye dikt før. Det hadde jeg helt glemt før, men mamma hadde funnet en diktbok blant en haug med andre ting sist de ryddet på loftet. Det viste seg å være en diktbok fra da jeg gikk på barneskolen, illustrert med tegning opp og ned og i mente av hunder.

Det viser seg at jeg var veldig glad i å skrive nidviser. Eller blir det niddikt? Sammen med venner (antar jeg) skrev jeg dikt som var merket "ikkje lov for guttane å lese." De handlet for det meste om gutter i klassen (navngitte sådan) som gikk seg vill i skogen, giftet seg med gamle hurper eller kinesiske damer, og ikke minst et "fremtidsdikt" om at en av dem kjørte utfor veien med bil. Dette fantastiske diktet sluttet med "og det gjekk nok bra, ikkje hipp hurra." Jeg var visst snill og godhjertet når jeg var liten?

Under er et par av dem for moro skyld. Interessant å se hva man skrev når man var liten!

Dette er et fantastisk dikt som heter "Vinternatt":

"Sjå kor stille som det er,
inni skogen mellom trær.
Dammen er så islagt og fin,
den er full av måneskinn.
Den som før var full av liv,
på isen over gras og siv.
Skøytespor dei ligger att,
i den klare vinternatt.
Dyr og fuglar sover søtt,
alle sover mjukt og bløtt.
Snart er natta over,
sjølv om alle sover.
Og no er det morgon snart,
himlen ikkje lenger svart."

Jeg tror det er hevet over enhver tvil at handling, innhold og rytme går på bekostning av rim (og nødrim), selv om dette er et av de beste. I tillegg kommer et hvor jeg åpent innrømmer at jeg ikke helt har peiling:

"[navn] gjekk ein tur i skogen,
etter at han blei påkjørd av plogen.
Men han overlevde,
men det var nok like før han svevde.
Opp i den store himmelen,
oppi den store gjenferdvrimmelen.
Men nå er han i skogen,
han ligg ikkje under plogen,
Og nå er han gått seg vill,
ikkje veit eg korleis dette går til."

Jess... Jeg tror ikke jeg skal satse på noen karriere som poet hvis dette er noe å gå etter... ;) Skulle ønske jeg visste når jeg faktisk skrev disse diktene, men jeg tror det er sånn noenlunde i midten av barneskoleårene.

Big, Fun, Scary Things

torsdag 2. desember 2010

På NaNoWriMo-forumet har de et forum som heter "The Year of Doing Big, Fun, Scary Things Together." Der er det stort sett alltid en tråd for å skrive sin egen liste over store, morsomme og skumle ting man skal gjøre neste år. Jeg er veldig glad i akkurat den tråden. Derfor tenkte jeg at jeg skulle repetere det her, og skrive min liste for 2011, over absolutt alt jeg har tenkt å gjøre.

1. Delta i NaNoWriMo 2011 (hva ellers?)
2. Delta i, og fullføre, WriYe - men kanskje ikke ha et fullt så ambisiøst mål som sist.
3. Delta i Script Frenzy 2011 - kanskje er dette året hvor jeg faktisk får laget den tegneserien jeg har gått og tenkt på? (script for Graphic Novels er tillatt)
4. Rette den ene NaNo-romanen min og få den publisert via CreateSpace (siden jeg vant NaNoWriMo kan jeg gjøre det gratis)
5. Delta i SoFoBoMo (Solo Photo Book Month)
6. Delta i National Epic Poetry Month (hvordan kan jeg IKKE delta?)
7. Delta i 3-Day Novel Contest
8. Lage et bilde som er bra nok til at det blir godkjent hos Epilogue.net
9. Levere masteroppgaven innen Script Frenzy (som er i april) ideelt sett, eller bare levere en eller annen gang før fristen
10 Plotte 3 nye historier
11. Lage bokomslag til boken i punkt 4, samt til en annen bok (skrevet av noen andre)
12. Dra til London med Å. og A. (kommer inn under Fun Things)

Det som er helt genialt med dette er at de aller, aller fleste utfordringene her med unntak av WriYe finner sted i april eller senere. Oppgaven min skal leveres senest 15. mai, men jeg vil helst ha den ferdig før. Det å faktisk ha disse utfordringene er en utmerket gulrot for faktisk å få oppgaven ferdig tidligst mulig. Det er faktisk utfordringer nesten hver måned etter det, men jeg tror jeg bare skal planlegge de jeg virkelig vil gjøre. 3-Day Novel Contest blir drithardt, men det er bare tre dager. For de som ikke vet hva det er skal man altså skrive en roman på 50 000 ord ikke på en måned, som NaNoWriMo, men tre dager. For å illustrere skriver jeg ganske fort når jeg er i gang, men min personlige rekord er 13000 ord per dag. Meeen det er da gøy å gjøre ting man ikke er sikker på om man klarer.

Hvilke store, morsomme, skremmende ting skal dere gjøre i løpet av 2011?

Oppgave, oppgave og atter oppgave

onsdag 1. desember 2010

Jeg kjenner jeg er *litt* lei av oppgaven nå. Ikke minst fordi jeg må gå gjennom alle verbene mine på nytt (litt i underkant av hundre stk) og finne ut hvilket kasus de står i og så videre. Jeg kjenner det virker litt overveldende akkurat nå, for det ER veldig mye jobb. Men jeg får bare begynne i en ende og så se hvor det ender... Jeg har noe klart fra før.

Noe jeg ikke har tenkt på før er å bruke skriveprogrammet jeg bruker til romanskriving, Scrivener, til oppgaven også. Det er egentlig helt genialt til denne typen grunnarbeid, på grunn av at man kan ha alle filene i ett eneste dokument, og i tillegg også ha "split view" slik at man både ser kildefilen og den man skriver i samtidig. I tillegg til dette kan man blant annet markere filene som første-, andre- og sisteutkast, skrive sammendrag og dokumentnotater, og så videre.

I dag har jeg stort sett kastet bort tiden med å se på matprogrammer på NRKs nett-tv. Ikke at det er det verste man kan bruke tiden på, men jeg skulle jo gjerne ha brukt den på oppgaven. Men nå er det såpass langt på dag at jeg tror jeg bare skal se på et par-tre verb og så ta kvelden. Med mindre jeg er så godt i gang at jeg tar hele dagskvoten. Det hadde vært fint, det!

Nesten ferdig

lørdag 27. november 2010

Da var det faktisk en stund siden sist jeg skrev her. Det har ikke skjedd så mye å skrive om heller. Jeg har selvfølgelig skrevet ganske mye - jeg mangler bare 4333 ord på å nå målet mitt med 100000 ord. Jeg ender nok opp med en del mer enn det likevel, siden jeg bare er halvveis i historien... Men jeg har en følelse av at jeg kommer til å hoppe over en del. Jaja. Det er da fortsatt bare et førsteutkast.

Ellers har jeg blitt ferdig med å rette det som kan rettes i oppgaven. Jeg må skrive det meste av kapittel 4 på nytt, pluss at jeg må skrive kapittel 5 og 6, men aller først må jeg se gjennom alle verbene mine med eksempler først og gruppere dem på nytt, og så se på alle de som jeg i utgangspunktet utelukket. Det blir en del å gjøre, men jeg blir vel ferdig en gang. I tillegg tror jeg at jeg holder på å bli syk, men forhåpentligvis går det raskt over. Jeg tar det med ro i dag, i hvert fall.

Men: Kjære nabo. Er dere nødt til å pusse opp til alle døgnets tider? Vanligvis blir lyden druknet ut fra mine ører ved at jeg hører på musikk med høretelefoner, men hodet mitt orker ikke det i dag. Det er LØRDAG. Kan dere ikke være så snill å ta en liten pause med hamring og banking og drilling, for en gangs skyld?

Skriving og sånn

lørdag 20. november 2010

Nå var det plutselig en stund siden sist jeg har skrevet her, sånn i mitt perspektiv i hvert fall. Det er uvant å skrive på norsk nå. Min NaNoWriMo-roman nummer to er på engelsk i tillegg til at jeg skriver mest på den andre bloggen min for tiden.

Det er ikke så mye nytt som skjer. Det går stort sett i skriving (kommer til å passere 70000 i dag, tror jeg) og jobbing og litt sosialisering. Jeg har vært mye på jobb i forrige uke, men dette er den første av fire fridager i strekk. Det blir deilig. I forgårs var det skrivetreff med bergenske WriMoer, noe som var utrolig gøy, og i går så jeg den siste Harry Potter-filmen med L. I dag kommer Å. på besøk, og på mandag skal jeg og L. lese sammen.

Nei, jeg får komme meg tilbake til skrivingen. Jeg har fortsatt 3600 ord igjen å skrive i dag, pluss at jeg må rekke å rydde. Men det er ikke så lett å få gjort så mye når Return of the King er i DVD-spilleren... :)

Ferdig!

lørdag 13. november 2010

Eller i hvert fall nesten. I går kveld, eller natt, skrev jeg mitt 50000nde ord, og 600 ord etterpå ble jeg ferdig med romanen jeg har holdt på med til NaNoWriMo. Jeg hoppet over en del scener på slutten, fordi jeg ikke orket å skrive mer, men har skrevet alt det viktige, så nå er jeg veldig fornøyd.

Grunnen til at jeg skriver nesten, er at planen er å skrive 100 000 ord i år. Det krever en del disiplin siden jeg nå må begynne å jobbe med skolearbeid igjen, men jeg skal klare det. Nå får jeg endelig begynt på den romanen som var ment å være NaNo-romanen min i år, og jeg gleder meg. Jeg kom akkurat på at jeg ikke har noe plot for den romanen heller, men det kommer vel. Jeg har de første kapitlene, så jeg vet på en måte hvor jeg begynner, og så ser jeg hvor jeg havner hen.

Nei, nå får jeg ta og underholde familien litt før jeg hopper på bussen tilbake til Bergen.

En ting jeg har lært...

fredag 12. november 2010

Den siste uken har jeg skrevet bok. Jeg har jobbet hardt, de dagene jeg har hatt tid, og har lært en ting...

Ikke skriv romantiske scener når du:

a. er overtrøtt
b. skal skrive flest mulig ord på kortest mulig tid
c. ikke klarer å finne riktig ord til å beskrive noe
d. bare vil gå videre, og ikke er humør til slike scener i det HELE tatt.
e. har en tendens til å sette inn morsomme kommentarer mens du skriver som et resultat av punkt a-d (eller alle).

Hvis du kjenner deg igjen i absolutt alle punktene har du et problem. Og du har mye halvmorsomt og direkte tåpelig å lese gjennom når tiden kommer for å redigere det.

Nei, nå har jeg ikke tid til å skrive mer her. Jeg må skrive inn et par mord før jeg legger meg :)

Halvveis

mandag 8. november 2010

For en dag!

Hvis det er noen som leser denne bloggen som ikke har fått med seg at det er NaNoWriMo, hvis det er mulig, så er det altså det. Målet er å klare å skrive en roman på minst 50 000 ord i løpet av November. I fjor klarte jeg det på sånn omtrent en uke.

I år fikk jeg en noe vanskeligere start. Jeg hadde pløyd på og skrevet 15000 ord, da jeg måtte krype til korset og begynne på nytt. Historien ble helt feil og den passet ikke til karakterene. Når jeg endret plottet litt (eller mye) gikk det så fint så, og nå er jeg oppe i 26000 ord (skrev over 11000 ord i dag) og skal øyeblikk hoppe i loppekassen.

Det har med andre ord vært en produktiv dag i dag, men det har også med å gjøre at jeg skrev et helt kapittel jeg ikke klarte å slutte med før det var ferdig. Jeg skal ikke røpe hva det handler om, men du vet du er inne på rett spor når du sitter i over en time og griner mens du skriver. Fy flate, det har aldri vært så vondt å skrive. Det er sjelden jeg lever meg så inn i historien.

Nå skal jeg øyeblikkelig legge meg, litt for sent i og med at det ble temmelig lite søvn i natt, skriving i hele dag, og jobb igjen i morgen. I følge statistikken, hvis boken blir ferdig på rundt 50 000 ord, er jeg ferdig rundt 14. november. Da er det litt mer oppgaveskriving, samt roman nr. 2. Jeg er ganske ambisiøs i år ja, og jeg kan ikke engang bruke som unnskyldning at jeg ikke vet hva jeg gir meg inn på. Det vet jeg svært godt, men det er verdt det. I motsetning til i fjor gleder jeg meg til November er over og jeg skal begynne å redigere.

Tittel? Hva skal man med det?

fredag 5. november 2010

Ulempen med å ta en pause fra alle "NaNoWriMo dag X"-titlene er at jeg plutselig ikke aner hva jeg skal fylle inn i tittelfeltet. Uansett.

Dagen i dag tror jeg blir en bra dag. Jeg la meg ikke før i firetiden i går kveld, måtte sitte oppe lenge som en slags feiring av at jeg for første gang på mange måneder har tre dager fri på rad, så det ble en nokså sen start. Jeg har spist både frokost og middag, er nydusjet og har ryddet litt (hvis jeg rydder litt hver dag bør det bli ryddig til slutt, ikke sant?). Jeg har puttet klær i vaskemaskinen og vasket opp. Jeg har god samvittighet fordi jeg var ute og jogget i øsregnet i går kveld. Det var en våt fornøyelse, særlig siden det ofte ikke var mulig å løpe utenom søledammene og jeg ikke har joggesko med Goretex.

Jeg har ikke minst god samvittighet fordi jeg fikk skrevet en del i går kveld (den egentlige grunnen til at jeg kom meg i seng så sent), og historien min begynner å nærme seg noe som ligner på et plot. Den har forandret retning sikkert fjorten ganger siden jeg begynte å skrive, men jeg har tenkt å skrive ned plottet i dag så jeg har noe å forholde meg til. Ellers blir det så himla mye redigering etterpå.

NaNoWriMo dag 4

torsdag 4. november 2010

Fy flate for noen stressende dager jeg har hatt i det siste. Utkastet til oppgaven ble sendt avgårde i forgårs (mangler et kapittel eller to på slutten, men ellers noenlunde ferdig), så i går hadde jeg oppgavefri. Jeg tror kanskje det blir oppgavefri resten av uken, det ble veeeldig mye på en gang her.

I går var det skrivetreff med noen av WriMoene her i Bergen. Det var superkoselig og veldig produktivt - jeg skrev over 7500 ord bare på noen timer, til laptop-batteriet og håndleddene mine sa takk for seg. (Jeg er ikke helt vant til å skrive på laptop lenger, og det er liksom ingen naturlig plass å hvile håndleddene mens man skriver) Ganske fornøyd! Det var veldig koselig å møte noen som er like "gale" som meg. Jeg har aldri faktisk skrevet sammen med noen før, så det var en god opplevelse.

Selvsagt måtte jeg innom Studia først også. Jeg har faktisk holdt meg unna Studia i nesten et helt år, men jeg klarte ikke å bare gå forbi. Jeg kjøpte "Ola Wikander: I døde språks selskap" og "Tore Janson: Språk og historie - en oppdagelsesreise." Begge er om språkhistorie, skrevet litt mer populærvitenskapelig enn de fleste andre språkhistoriebøkene jeg har lest. Men det liker jeg! Jeg har Tore Jansons bok om latin fra før, og var veldig begeistret. De kostet skjorta, selvfølgelig, men jeg håper de er verdt det, og gleder meg til å lese dem.

Nå skal jeg rydde leiligheten (den blir temmelig kaotisk etter uker hvor jeg så godt som bare har fokusert på oppgaven, og knapt har vært hjemme) og vaske opp, så skal jeg ut og jogge, og så skal jeg skriiiive.

Sendt avgårde

tirsdag 2. november 2010

Jeg er litt ødelagt i kveld. I hele dag, og i nesten hele går, har jeg jobbet som en helt med oppgaven. Jeg måtte sende inn et utkast til veilederen min senest i dag. Siden jeg ikke er sikker på om jeg har funnet ut noe fornuftig eller ikke, måtte jeg bli ferdig med i hvert fall deler av diskusjonsdelen, så jeg har ikke gjort noe annet enn å jobbe med oppgaven i dag.

Jeg fikk ikke engang med meg at det var den nye på jobb som skulle jobbe i dag, ellers hadde jeg vært der nede og skrevet. Enda jeg laget vaktlisten selv for bare noen dager siden. Stakkars, jeg håper ikke hun trodde jeg var sur på henne eller noe. Bare litt stresset...

Uansett. Jeg har ikke fått ferdig hele utkastet, og er bare halvveis i diskusjonsdelen, men enten det er sånn eller sånn: Jeg har skrevet/redigert 51 sider i løpet av de siste to dagene, og har ENDELIG fått sendt inn noe til veilederen min. Fryktelig skummelt, egentlig - dette er faktisk det første jeg har skrevet som hun har sett. Eller kommer til å se, hun sjekker sikkert ikke jobb-e-posten sin så sent. Jeg er veldig, veldig, veldig spent på hva hun kommer til å si, men fremfor alt veldig lettet over endelig å ha fått levert noe.

Nå blir det frozzenpizza, godis og Sims-spilling resten av kvelden, og i morgen har jeg bestemt meg for å ha oppgavefri. Da er det skriving med de andre WriMoene i Bergen etter jobb, noe jeg gleder meg veldig til. I fjor fikk jeg aldri vært med på noe skrivetreff. Så blir det redigering av resten av oppgaven etter det.

En av dem

mandag 1. november 2010

Jeg har visst blitt en av dem. Dere vet, de som alltid jogger. De som, med et smil om munnen, løper forbi de stakkarne som bare orker å gå. Ikke fordi de synes det er gøy, nei, det er bare for å gni det inn at de er i bedre form enn de fleste andre. Jogger langs gaten, opp Stolzen, opp på fjellet... Lettbente grunner til mindreverdighetskompleks hos de av befolkningen som ikke orker å løpe.

Det er litt snodig hvor forskjellig syn man får etter bare å ha jogget fire ganger. Jeg var opprinnelig av dem som, når jeg var ute og gikk, så litt stygt på de som jogget forbi. Av og til føltes det som om det var med vilje at de passerte meg, knapt andpustne, akkurat når jeg strevet meg opp en bakke og hørtes ut som det rene damplokomotivet.

Det føles litt annerledes nå. Nå er jeg ute av gymsalen og slipper å få i fleisen at jeg løper saktere enn alle andre i klassen. Jeg slipper å se uttrykkene deres når de passerer meg på vei tilbake når jeg fortsatt er på vei bort, eller når de tar meg igjen runde etter runde på banen. Nå som jeg får løpe i mitt eget tempo, enten alene eller sammen med S., er det faktisk veldig gøy. Jeg klarer å pushe meg selv akkurat passe mye, av og til litt FOR mye faktisk. Men det går fort fremover. Jeg klarer å løpe lengre og lengre uten å stoppe, og jeg merker til fulle at trening utløser endorfiner. Jeg er i så godt humør for tiden at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Sånn ellers har jeg hatt den ultimate flinkis-dagen i dag. Jeg har vært på jobb, og siden det var en stille dag har jeg fått gjort mye på oppgaven. Jeg satt også igjen to timer etter jobb, så nå har jeg fått redigert 18 sider (ja, du leste riktig) i dag. Er det RART jeg er i godt humør? I morgen skal jeg stå opp tidlig, og redigere resten av det jeg har skrevet og få sendt det avgårde til veilederen min, før jeg skal ned til sentrum og møte Å.

I tillegg til skole, jobb og jogging har jeg også kommet i gang med NaNoWriMo. Foreløpig har det blitt 2338 ord, noe som betyr at jeg er i rute hvis jeg nøyer meg med 50 000 ord, og litt etter hvis jeg sikter på 100 000. Jeg har veldig lyst å nå 100 000 ord i år. Tatt i betraktning alt det andre jeg har fått gjort i dag er jeg veldig fornøyd med såpass mange ord, ettersom jeg egentlig ikke har tid til NaNoWriMo før i overmorgen. Da er det skrivetreff med de andre WriMoene i Bergensområdet, noe jeg gleder meg til.

Hvordan går det med dere andre som driver med NaNoWriMo i år? Har dere kommet i gang?

30.10.2010

lørdag 30. oktober 2010

Etter en viss periode kommer man i den situasjonen at hvis man ikke har noe spesifikt å blogge om, går man tom for titler. Jeg føler det er litt sånn med meg for tiden. Egentlig føler jeg meg ganske tom i hodet sånn generelt for tiden.

Det er ikke det at jeg ikke har nok med ting å glede meg over. Jeg har kjøpt meg ny jakke, en sånn ikke altfor tykk en som jeg kan ha utenpå, på Stormberg-butikken. Jeg har også kjøpt en ultrafleecegenser som bare er helt fantastisk varm. Så får det heller våge seg at den ikke er helt "meg" - den er brun og rosa. Helt ærlig tror jeg ultrafleece er det mest fantastiske materialet noensinne.

I tillegg har jeg gått ned to kilo (mulig jeg har spist dem på meg igjen i løpet av de siste to dagene), har fått meg siste utvidelsespakken til Sims 3, og har egentlig kommet ganske langt på oppgaven.

Men så butter det litt imot. Jeg orker liksom ikke skrive på oppgaven, sliter med å komme meg opp om morgenen og føler meg tung i kroppen. Jeg tror ikke det er noe veldig galt; jeg har hatt det veldig travelt i det siste og har blitt veldig sliten. I tillegg er det rett før jeg begynner å trappe ned på jobbingen, og da merkes det godt at man har jobbet for mye litt for lenge. Fulltidsjobb kombinert med fulltidsstudier er ikke å anbefale, selv om det går i perioder.

Jeg burde egentlig skrive siste delen av oppgaven nå, men jeg lurer på om jeg heller skal gå gjennom det jeg allerede har skrevet. Jeg er ikke sikker på om jeg rekker både å skrive sistedelen og gå gjennom alt før jeg må sende det inn til veilederen min. Bedre å fikse på det jeg har skrevet enn å ha en hel del halvdårlig. Vi får se. Jeg får ikke skrevet noe etter jobb i dag, for jeg og S. skal ut og jogge. Det er viktig å ta vare på kroppen også :)

Nei, tilbake til jobb. :)

75%

mandag 25. oktober 2010

Av og til irriterer jeg meg over måten jeg skriver blogginnlegg på, spesielt når jeg ikke har tid til å gjøre det ferdig og må skrive siste rest senere, ofte dagen etter. Jeg skriver en del hvor jeg er og hva jeg gjør på, men når jeg skal gjøre ferdig innlegget senere kan jeg jo ikke beholde den delen. Jeg kan jo ikke skrive NÅ at jeg er på jobb, når jeg faktisk har fri.

Uansett.

I går nådde jeg den nest største milepælen i oppgaven. 75%. Faktisk er det så nøyaktig som det kan få blitt, jeg sluttet midt på siden. Ikke nok med det, men de siste tre sidene har vært de aller vanskeligste i hele oppgaven, så å klare å skrive såpass (selv om jeg satt grusomt lenge på kontoret i går, jeg SKULLE komme til 52,5 sider før jeg ga meg) er jeg storfornøyd med. Nå er det bare 17,5 sider igjen. De skal inneholde to forholdsvis greie kapitler (antikausativkonstruksjoner i forhold til andre konstruksjoner - kausativ, passiv, middle voice...) samt konklusjon, og er ikke så vanskelig. I tillegg har jeg hoppet over noen deler tidligere som jeg må skrive ferdig. Så det ser lyst ut! Jeg skal sende inn utkastet til veilederen min senest 2. november og skal prøve å ha mest mulig ferdig til det.

I dag har jeg faktisk hatt helt og fullstendig fri. Jeg skulle egentlig jobbe litt med oppgaven, men siden jeg jobbet så mye med den på søndag (som egentlig er oppgavefri) og jeg manglet alt som heter motivasjon i dag, tenkte jeg at jeg skulle unne meg fri i dag. Så i dag sov jeg lenge - våknet ikke engang før kl. 13, noe som er uvanlig. Jeg var dønn sliten etter den utrolig lange dagen jeg hadde i går - reiste hjemmefra kl. 0700 og kom tilbake kl. 2330.

Likevel føler jeg at jeg har vært flink i dag. Jeg har god samvittighet for mine huslige plikter ettersom skittentøyskurven min nå er tom. I tillegg har jeg trent. Det ble nok litt i overkant mye trening, men men. Først en time med trenings-DVD og så ut på joggetur. Hvem hadde trodd at jeg skulle våge meg ut på det? Riktignok ble det gåing mesteparten av runden rundt Tveitavannet, men det ble da litt jogging også. Til å være første joggeturen siden videregående er jeg fornøyd. Det var faktisk overraskende gøy!

Nå slapper jeg av og grubler på hva jeg skal spise. Jeg har spist altfor lite i forhold til treningen i dag, selv om jeg har spist jevnt gjennom hele dagen. Sånn blir det når man trener hardt en dag... Jeg har spist både frokost, lunsj, middag, kvelds og mellommåltid i dag og er fortsatt bare på litt mer enn halvparten av det jeg skal ha. Det er en av fordelene med å følge et program for å gå ned i vekt - jeg holder mer styr på hva jeg spiser, så for en gangs skyld klarer jeg å spise sunt og regelmessig i stedet for å gå halve dagen uten mat og så spise alt mulig usunt.

Ikke at jeg skal bli til noen helsefrik!

8 dager igjen

søndag 24. oktober 2010

Nå er det snart bare en uke igjen til NaNoWriMo, og "hjelp, jeg mangler et plot"-panikken har begynt å ta meg. Jeg prøver å la være å tenke på at jeg faktisk mangler to plot, ettersom jeg skal skrive både NaNo-romanen og en annen i løpet av November. Ikke at jeg er så voldsomt avhengig av et plot sånn sett, det er ganske gøy å bare skrive og se hvor man havner hen, men i år har jeg lyst å ha litt kontroll over greiene. Litt kvalitetskontroll, for å si det slik.

Jeg er imidlertid ikke helt uten noe å begynne med. Jeg har settingen og en generell idé om hva som skal foregå for begge deler, så får vi se om jeg får noe fornuftig ut av det. Fordelen er at jeg liker det jeg har så langt, i motsetning til i fjor (idéen virket god natt til 1. november, da jeg laget hele plottet, men ble progressivt dårligere jo lenger ut i skrivingen jeg kom). I den første historien leker jeg med tanken om å ha to hovedpersoner, og skifte synsvinkel mellom dem. Muligens blir den enes fortelling fortalt i 1. person, den andre i 3. person. Det kan bli en utfordring å få det til å bli forståelige skiller mellom de to, men det er det som føles mest riktig. Det er den andre hovedpersonen som jeg egentlig har skullet skrive om hele tiden.

Tror det må litt tenking til.

22.10

fredag 22. oktober 2010

Da var det tid for enda en intetsigende oppdatering, i mangel av noe mer interessant å skrive om. Jeg skal begynne å skrive om litt mer interessante ting snart, jeg lover!

Jeg sitter for øyeblikket på kontoret på jobb og skal liksom skrive oppgave. Litt av en måte å tilbringe fredagskvelden på... Men det er bedre å få jobbet ordentlig i dag og kunne ta fri med god samvittighet i morgen (fri fra både oppgave OG jobb, halleluja) enn å bare få gjort litt, sitte hjemme og ha dårlig samvittighet, for så å sove dårlig i natt.

For øyeblikket går det ganske trått. Det går mest i Facebook, nettaviser og sjekking av mail og blogger, iblandet noen pauser for å røre litt på meg. Jeg har riktignok skrevet en og en halv side i dag, men nå har jeg faktisk vært her i to og en halv time... Jaja. Det løsner vel snart. Jeg har kjøpt både mat og drikke, så jeg kan sitte her en stund!

Ellers begynner jeg å bli litt småpanisk - NaNoWriMo nærmer seg, jeg har to plot jeg helst vil ha i orden innen det begynner, og ingen av dem er i nærheten av å ha en ordentlig konflikt engang. OK, begge har en vag idé om noe som kanskje kan bli en konflikt, men det bør jo helst være LITT spennende. I år har jeg lyst til å skrive noe som faktisk blir leselig. Meeeen det er bedre å skrive noe uleselig enn ingenting i det hele tatt. Synes jeg, da. Da har jeg i hvert fall prøvd!

Ny start (igjen)

torsdag 21. oktober 2010

Så sitter jeg her på jobb igjen, da. Alt er ved det gamle, så godt som. Oppgaven går saaaakte fremover, men det er da i riktig retning i hvert fall. Egentlig er det ikke så ille, tatt i betraktning hvor lite jeg faktisk har jobbet med den. Mandag fikk jeg liksom ikke til noe, tirsdag klippet jeg ut fem-seks sider som skal skrives på nytt, og i går fikk jeg ikke gjort noe i det hele tatt. Det var beintravelt på jobb, hele dagen, og etter jobb var jeg og S. på shopping i Åsane, og deretter var jeg hjemme hos henne.

Men.

Denne uken er ikke helt som andre uker likevel. For to dager siden bestemte jeg meg for å ta et tak i meg selv og livet mitt. I stedet for å irritere meg over at klærne ikke passer lenger, skal jeg sørge for at de passer. Jeg har hatt slike prosjekt før, men har liksom aldri satset. Men nå har jeg meldt meg inn i vektklubb.no igjen (for andre gang), og er på tredje dagen.

Jeg må si at jeg ikke merker så stor forskjell på kostholdet, annet enn at jeg ikke spiser chips og sjokolade, og tenker litt mer over hva jeg skal ha til middag. Det blir kanskje ikke kjøpepizza fire dager på rad, for eksempel. Så langt har jeg vært nøye med å fylle inn alt jeg spiser og trener i dagboken, så får vi se om det holder. I tillegg har jeg startet et treningsprogram der, men det var litt skuffelse... det er så lite! To turer i uken, hva er vitsen med det når jeg har fylt ut at jeg trener 3-4 ganger i uken som det er? Men jeg får vel bare holde meg til det, og så heller trene litt ekstra ved siden. Det kan jo være fint å ha litt struktur på det. Ellers har jeg også kjøpt meg ny yogamatte, som er litt mer sklisikker enn den jeg har. Ikke noe gøy å gå på trynet fordi hendene sklir når man tar armhevinger...

Denne gangen kan jeg i hvert fall ikke klage på motivasjonen. Jeg har sjelden vært så bestemt på disse greiene her, og SKAL gjøre endringer som jeg kan leve med og som funker. Det er jo ikke sånn at jeg må forsake kjempemange ting som er kjempeviktige for meg. OK, kanskje jeg skal kutte ned på smågodtet når jeg er på kino, men det skal jeg heller klare å leve med.

Nei, nå skal jeg pakke sammen og ta oppgjør på jobb, og så skal jeg forflytte meg en etasje opp og skrive oppgave. Spent på hvor mye jeg får gjort i dag!

Travle tider

søndag 17. oktober 2010

De siste dagene har jeg tatt igjen for litt usosiale tendenser og truffet gode venner. Torsdag hadde jeg besøk av Å. etter jobb - vi så Streetdance (digger den filmen) og Prince of Persia (digger den filmen også) og laget hjemmelaget pizza. (Nam!) Fredag var det L. som var på besøk, og vi laget lasagne med hvitløksbaguetter og salat. (Dobbeltnam!) Det er utrolig gøy når man ikke har hatt kontakt så godt som på årevis (vi har vel truffet hverandre et par ganger etter at vi sluttet på videregående), men så, når man først treffes igjen, virker det som om man aldri mistet kontakten i det hele tatt. Det er ingen man får så merkelig humor sammen med som de man har gått på internatskole med, men det er få ting som er så herlig som det. I forgårs så vi La Vita É Bella, som er en helt nydelig film ("buon giorno, principessa!"), og Stardust, som jeg endelig har kjøpt på DVD og som er en helt fantastisk film. Den er ganske annerledes enn boken, men jeg liker faktisk begge to. Selv om jeg leste boken først, faktisk.

I går hadde jeg en ekspedisjon ut på Osterøy for å besøke M. Det er år og dag (bokstavelig talt) siden sist vi møttes, selv om vi prates jevnlig på Facebook, melding og MSN, så det var absolutt på tide selv om det er langt ut dit. Vi var først på fotballkamp og så Valestrand rykke opp i 3. divisjon. Det var min første fotballkamp noensinne, men det var ikke så verst. Så reiste vi hjem til M. og spiste pizza og så på TV. Jeg fikk hilst på alle dyrene hennes, som er helt fantastisk skjønne alle sammen. Det var noen nye siden sist - en chinchilla, to katter og en hund (sier litt om hvor lenge det er siden) - og de var bare så utrolig skjønne. Leopold er en herlig hund.

Det var utrolig herlig å bare sitte og skravle om alt mulig. Jeg var der nesten hele dagen - kom litt over ett og reiste halv elleve - men det virket ikke som jeg var der så lenge i det hele tatt, tiden gikk utrolig fort. Det er sjelden med venner man føler man kan prate om absolutt alt med. Jeg er jammen heldig som har flere av dem.

Nå må jeg jobbe litt, før det blir tapas og kino med Å. Gleder meg :)

Noe å se frem til

mandag 11. oktober 2010

I dag er visst en slik to-innleggsdag, men jeg bare måtte skrive nå.

Jeg har drevet og lest serien til Jean M. Auel (første bok er Hulebjørnens Klan) i mange år nå. Jeg leste vel den første mens jeg gikk på ungdomsskolen, og har lest dem om igjen og om igjen i flere år. Forfatteren har sagt fra starten at serien skal ha seks bøker, men mellom bok 4 og 5 tok det 12 år, og det er vel ikke bare jeg som begynte å lure på om det i det hele tatt kom til å komme en bok nummer 6. Men:

I følge denne linken er den offisielle utgivelsesdatoen til bok nummer 6, The Land of Painted Caves, satt til 1. mars 2011. Det er faktisk ikke lenge til i det hele tatt. Nå sitter jeg og gleder meg som en liten unge, og lurer på om jeg skal ta meg råd til å kjøpe bøkene på engelsk. Hittil har jeg bare lest dem på norsk, og det er jo temmelig ulikt meg - kan jeg lese dem på originalspråket så gjør jeg helst det. Jeg regner med at den norske oversettelsen ikke kommer før om enda en god stund, så det er greit å slå to fluer i en smekk.

Som om ikke det var nok skal også neste bok i the Kingkiller Chronicles (Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss) komme ut i mars, nærmere bestemt den 29. Jeg har gledet meg som en liten unge i noen måneder allerede, og har nok garantert skrevet et (eller flere) blogginnlegg om det allerede, men hvis den blir like bra som den forrige er det virkelig verdt det.

Hvis alt går etter planen kommer jeg i tillegg til å være ferdig med masteroppgaven da (sikter meg inn mot innleveringsfristen i slutten av februar), så da kan jeg lese av hjertens lyst. Det blir deilig. Bokhandlene i Bergen (og på nett) kommer til å tjene godt på meg da, regner jeg med...

Noen tanker på en mandag

Ny uke, nye muligheter, er det ikke det man sier? Eller er det bare sagt for å dempe den ugne vissheten om at det er mandag? Jeg sitter og kjenner litt på den samme følelsen. I dag er en sånn dag som føles som den aldri tar slutt. Jeg har nettopp kommet på jobb, og skal sitte her til halv fem. Så skal jeg nok løpe til Rimi (eller 7/eleven hvis jeg er lat) og kjøpe meg noe å spise, og så skal jeg sitte på kontoret og jobbe med oppgave. Så er det hjem og rydde, vaske klær, trene - og hvis jeg er heldig rekker jeg kanskje å planlegge hva jeg skal skrive under NaNoWriMo. Tror jeg kommer til å være sliten i kveld ja..

Når jeg først er inne på NaNoWriMo, har jeg funnet ut (sånn noenlunde) hva jeg skal skrive om. Sånn omtrent i hvert fall. Jeg er ikke sikker på om jeg skal skrive så mye, men den handler om en traumatiskert hamskifter som jeg har hatt lyst til å skrive om i årevis. Jeg vet bare begynnelsen ennå, men tror det kan bli bra.

Ellers har jeg tenkt å prøve yWriter 5 i år. Det er gratis, og det er mange på forumet som har anbefalt det. Jeg skal også prøve Scrivener og Liquid Story Binder, men vet ikke om jeg kommer til å kjøpe dem etter at prøvetiden har gått ut.

Fordelen med slike program (selve historien skriver jeg fortsatt i Word eller OpenOffice) er at de gjør planleggingen så mye enklere. Jeg har brukt WriteItNow! (som er noe tungvint) og Mindola SuperNotecard (som er diskvalifisert i år fordi jeg ikke får installert det på laptopen min, men som ellers er helt grei) tidligere. Slike program er noe helt annet enn å basere seg på ørten tekstfiler og utskrifter i permer, selv om jeg fortsatt har det også. Mye av grunnen er at jeg aldri klarer å bestemme meg for hvilket program jeg skal bruke.

En ganske stor fordel er også at mange av programmene faktisk er små nok til å kunne installeres på en USB-dings, slik at man slipper å ha ørten versjoner på hver av datamaskinene man bruker.

Fortsettelse følger sannsynligvis når jeg har fått prøvd dem i praksis.

1000 + bilder

lørdag 9. oktober 2010

Jeg hadde egentlig tenkt å feire litt at jeg har nådd 1000 sidevisninger i følge Stat Counteren som jeg har i menyen til venstre, men så oppdaget jeg at det var veldig forskjellig fra Bloggers egen statistikk... Jeg tror ikke counteren er særlig nøyaktig, spesielt siden den teller med mine egne besøk, men likevel. Det er da likevel en milepæl. Jeg synes alltid det er så fascinerende å se på nettside-statistikk - hvor folk kommer fra og så videre.

Men! Over til det egentlige temaet for innlegget.

Noe av det jeg bruker mest tid på er å surfe på nettet, for eksempel via StumbleUpon (anbefales!). Jeg bruker også uforholdsmessig mye tid på deviantART, mitt "hjem" på nettet. De siste månedene har jeg ikke lastet opp så mye, men bruker desto mer tid på å se på andres bilder, kommentere på bilder og lete etter nye. Det er fantastisk mye bra der, hvis man leter lenge nok. Problemet er bare at det er enda mer dårlig, rett og slett fordi det er så vanvittig MYE, at det kan være vanskelig å finne perlene.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen av mine yndlingsbilder. Samtidig vil jeg jo gjerne at folk skal se det jeg har laget også, så jeg inkluderer noe av det jeg har laget først. Først vil jeg bare minne om at copyright på bildene under tilhører de som har laget dem. Vennligst ikke bruk dem til egne formål (selv ikke ikoner/avatarer). Klikker dere på bildene kommer dere til originalen (ofte litt større) på deviantART.

Først noen av mine:

Today Is Purple by *Ciuva on deviantART


Moonlight by *Ciuva on deviantART


Fire Soul revamped by *Ciuva on deviantART

Jeg har flere som jeg gjerne skulle dele, men det får jeg ta i et annet innlegg, ettersom de ikke er tilrettelagt for deling ennå.

Katter er søte, og egner seg godt i bilder. Bøker er... noe av det mest fantastiske som noensinne har eksistert. Hva er vel bedre enn begge deler i ett og samme bilde?

in the library by ~moussee on deviantART

Thienbao er helt fantastisk dyktig, og fargebruken hans er noe utenom det vanlige. Han har vært i ImagineFX mange ganger og fortsetter stadig å imponere.

Enoki by `thienbao on deviantART

Artsangel, som har laget bildet under, er også forfatter og tegner for en av de beste tegneseriene ("tegneserie" dekker det ikke helt, det er mer "graphic novel") jeg noensinne har lest på nett, Phoenix Requiem. Jeg har ikke linken i hodet, men har linket til den i et tidligere innlegg.


Summon by =artsangel on deviantART

Phoenixlu:

Just have this by *phoenixlu on deviantART


froz by *phoenixlu on deviantART

Chris Ortega:

Queen of Shame by *dark-spider on deviantART

Charlie Bowater:

Howl by =charlie140588 on deviantART

Fornuften lenge leve

torsdag 7. oktober 2010

Så sitter jeg her igjen, da, på et tomt kontor med PC og utallige artikler om norrønt, oblike subjekt, antikausativ og enda mer obskure grammatiske fenomen. Jeg har egentlig mest lyst til å gå hjem og lese videre i "The Cardinal's Blades", men enn så lenge sitter jeg fortsatt her og tværer. Jeg har bare skrevet to sider i dag, og skulle så gjerne ha skrevet tre eller aller helst fire før jeg gir meg og tar fri.

Til tross for kjedsomhet og følelsen av at det er like før jeg drømmer om norrøne verb om natten er livet egentlig ganske bra for tiden. Det er ikke så lenge til NaNoWriMo, selv om jeg for øyeblikket får litt panikk ved tanken på hvordan jeg skal få tid til alt i november, og jeg tror jeg har bestemt meg for hvilken hovedperson jeg vil skrive om. Han har gått og ventet på sin egen historie ganske lenge nå.

I tillegg er det like før jeg kan begynne å trappe ned på jobbingen, fra fem dager i uken til tre. Dobbelt så mange fridager i en uke merkes godt, for å si det sånn. Kontrollfriken i meg er veldig spent på hvordan det går med den nye resepsjonisten som skal begynne rundt månedsskiftet, men det går sikkert bra. Det pleier å gjøre det. Så lenge jeg klarer å gi henne god nok opplæring, så er ikke resten mitt problem. Egentlig.

Ellers har jeg begynt et nytt og bedre liv igjen. Hvor mange ganger har jeg skrevet det på bloggen nå? Jeg har uansett begynt å trene igjen, og spise noenlunde sunt. I dag klarte jeg til og med å huske å ha med meg niste på jobb. Får håpe jeg klarer å holde ut en stund. Jeg har følt meg litt som en strikk som blir tøyd i alle retninger i det siste, og da må det tiltak til for å klare å holde koken. Jeg føler ikke jeg er til stede i det hele tatt for tiden, men det kommer seg vel, får vi tro.

Jeg må forøvrig si at jeg beundrer de som klarer å holde seg til en ting å blogge om hele tiden. Denne bloggen startet vel opprinnelig som en bok-/skriveblogg, men neimen om jeg klarte å holde meg til det... Jeg må liksom bare fortelle det siste nye hele tiden. Kanskje jeg ikke skravler nok til vanlig?

Gleder meg, gleder meg, gleder meeeg

onsdag 29. september 2010

I dag var jeg innom nanowrimo.org. NaNoWriMo begynner ikke før 1. november, men ca en måned før blir nettsiden "ny" igjen. Det vil si at alt innholdet fra året før blir slettet, det vil si, forumposter, wordcount, peptalks og diverse, for å gjøre plass til hordene som inntar nettsiden hvert øyeblikk.

Det å glede seg til noe er merkelig. Jeg tenker ikke så mye på NaNoWriMo til vanlig, men når jeg nå så at siden blir "wiped" innen slutten av uken begynte sommerfuglene å flakse rundt i magen, og hvis det går an å hoppe opp og ned på stolen mens man fremdeles sitter, så var det akkurat det jeg gjorde.

I fjor ble NaNoWriMo en suksess, med litt over 70 000 ord totalt, og målet på 50 000 nådd innen en uke. Men det hadde faktisk ikke så mye med saken å gjøre. Bare det med å sitte og jobbe med å realisere drømmen sin, samtidig som man skriver bare for gøy (når man skriver for ordtallets del blir det ikke så fryktelig bra, nødvendigvis). Jeg satt kanskje alene i leiligheten min, men jeg følte meg aldri alene - på nettsiden var det fullt av folk som drev med akkurat det samme som meg, og som trådte støttende til når det gikk tungt, og jublet sammen med meg når jeg ble ferdig.

Nettsamfunnet på NaNoWriMo er noe helt spesielt. Så godt som dødt resten av året våkner det til liv i oktober. Gamle venner finner hverandre, og man begynner planleggingen. Over hele verden sitter det mennesker, samtidig med en selv, og gjør på akkurat det samme - skriver en roman. I motsetning til andre "kreative" nettsider som jeg er medlem av er det utrolig oppbyggende å være der. I stedet for å dytte hverandre ned (alle vinner jo så sant de klarer å fullføre 50 000 ord) bygger man hverandre opp. Overalt i forumet finner man trøstende, støttende innlegg, folk som pusher på hverandre og hjelper hverandre, folk som ler med hverandre og ikke av hverandre, og folk som har det helt fantastisk, med en internhumor uten sidestykke.

Mitt håp nå er at jeg klarer å jobbe nok med oppgaven til å kunne ta meg tid til NaNoWriMo med god samvittighet. Ellers blir det NaNoWriMo med dårlig samvittighet. Ingen NaNoWriMo er ikke noe alternativ. Vi får se hvordan det går. Nå skal jeg jobbe litt, og glede meg litt, før jeg skriver litt oppgave, og så er det filmkveld og taco med L. Jeg gleder meg jammen til det også. Og så gleder jeg meg til å lese de nye bøkene mine, til å komme hjem til en ryddig leilighet, til å ha fri i helgen og til å dra på Ikea en gang snart. Ja, jeg gleder meg faktisk til Ikea, merkelig nok.

Nytt lass

tirsdag 28. september 2010

I dag har jeg feiret studielånet ved å avlegge Norli et besøk. Herlighet så mye interessant de plutselig hadde inne! Jeg endte opp med fem bøker:

Angie Sage: Syren (som jeg har ønsket meg lenge, anbefales selv om det er YA)
Pierre Pevel: The Cardinal's Blades (foregår i et slags alternativt Paris i 1633, med drager og det hele. Jeg slukte de første tre kapitlene på bussen hjemover. Lover godt!)
Stephen Deas: The Adamantine Palace (nok en bok med drager på omslaget)
Stephen Deas: The Thief-taker's Apprentice (ser ikke ut til å være av samme serie som The Adamantine Palace. Kan bli interessant.)
Chris Wooding: Retribution Falls (offisielt min første ordentlige steampunk-bok, hvis man skal tro amazon og baksiden av boken. Den lover veldig, veldig godt.)

Imidlertid motsto jeg fristelsen til å kjøpe de neste bøkene i seriene jeg holder på med. Det får være måte på å friste skjebnen ;)

Ellers har jeg jobbet en del med oppgaven (sitter stort sett igjen på jobb - funker veldig bra), og nå holder jeg på å rydde, siden jeg får besøk i morgen. Travelt!

Over og ut :)

Lånekassen og diverse

mandag 27. september 2010

Jeg finner på så fantastiske titler! Blir nesten overveldet av min egen genialitet her.

Beklager at jeg skriver så mye om Lånekassen, studielån, Lånekassen og atter Lånekassen, men det er stort sett det som er i hodet mitt for tiden. Om noen dager begynner jeg nok å bli i stand til å tenke på andre ting igjen, får vi håpe.

Uansett! I dag har Lånekassen registrert at jeg har signert gjeldsbrevet, og på nettsiden deres står det at pengene blir overført neste virkedag. Dette vil si at jeg sannsynligvis har pengene allerede i morgen, eller senest dagen etter. Med andre ord er jeg både lettet og glad og alt som godt er.

På fredag eller lørdag, alt etter hvilken av de to dagene som blir fridagen min, skal jeg unne meg en shoppingtur. Jeg hadde tenkt meg innom Platekompaniet for å kjøpe den siste CDen til Kamelot, men sist jeg var innom hadde de den ikke. Kanskje jeg må innom Apollon for å finne den. Ellers kan jeg selvfølgelig bestille den på nettet, men da blir det stort sett mer enn én CD... ;) Jeg må også innom en skobutikk. Sålen på skoene jeg har på meg nå holder på å løsne, enda jeg slett ikke har brukt dem spesielt mye. Og så må jeg gjøre det jeg hater mest av alt i verden, mer enn skoshopping til og med: bukseshopping. Grøss og gru.

Nei, ingen vits i å ta sorgene på forskudd. Jeg finner nok en bukse, skal man se. Ellers kan jeg trøste meg med sushi i kveld - sushi hjelper for alt.

Det jeg derimot IKKE trenger trøst til, er oppgaven, for en gangs skyld. Jeg er nå på litt over 15 sider, uten å ha skrevet noe idag, og sidekravet er på minst 70 sider. De 15 sidene mangler også noen kildehenvisninger og eksempler og litt utfyllende diskusjon, så de blir nok enda lenger... I tillegg har jeg ikke begynt på selve diskusjonsdelen. Skal se at jeg før jeg blir ferdig må begynne å kutte ned i stedet for å fylle ut :)

Nei, kanskje jeg bare skal slutte å skrive før alt blir bare fjas. Jeg har sånn lei tendens til å fortsette å skrive selv når jeg ikke lenger har noe å skrive om... :P

Gode nyheter

lørdag 25. september 2010

I går, mens jeg satt på jobb, kom det plutselig en sms fra Lånekassen til mobilen min. Dagen før hadde jeg resignert og egentlig gitt opp hele greia. For de som ennå måtte lure, til tross for tittelen på innlegget: Ja, jeg fikk innvilget studielån for dette semesteret også. Vanligvis er jo det å søke om studielån kun en formalitet, med mindre man allerede har studert i åtte år (som er det maksimale Lånekassen offisielt gir støtte til) og ber dem om å gjøre et unntak. Selv armert med en veldig god legeattest og et helt års ekstra studietid fra UiB var det ingen selvfølge at de skulle innvilge søknaden min, så jeg er utrolig lettet nå. Faktisk såpass lettet at jeg følte meg direkte syk i går kveld. Jeg har en tendens til det.

Det betyr at mine økonomiske bekymringer er over for tiden. Jeg får tre måneders studielån utbetalt på en gang, noe som betyr at jeg for første gang på lenge har det noenlunde romslig på den fronten. Så fort jeg får pengene utbetalt kan jeg med andre ord betale alt jeg skylder, sette noe over på sparekonto og likevel unne meg litt ekstra.

Med andre ord blir det nok en IKEA-tur på meg snart. Jeg har litt kjøkkenutstyr som bør oppdateres, i tillegg til at jeg har en ikke helt normal dilla på organiserings-ting (magasinholdere, bokser, hyller, og slikt). I tillegg "må" jeg innom Norli eller Studia for å kjøpe mitt halvårlige lass med penner og skrivebøker. For første gang på årevis har jeg faktisk nesten ingen skrivebøker igjen her hjemme. I tillegg skal jeg unne meg en tur til Black Design Shop for å se om jeg finner noe fint (kan man i det hele tatt gå inn dit UTEN å finne noe fint?) og til Platekompaniet. Men på den andre siden, tro det eller ei, skal jeg holde meg unna bøker og språkkurs. De pengene skal jeg spare til neste Londontur... eller prøve i hvert fall! ;) (Rettelse: Jeg skal kjøpe Chris Baty's "No Plot? No Problem!", men bare fordi jeg har ønsket meg den så lenge, og fordi det snart er NaNoWriMo)

For øyeblikket er det imidlertid noenlunde trangt - siden jeg fikk beskjed om studielånet i går, og ikke fikk signert gjeldsbrevet på altinn.no før ca kl. 1730 og det nå er helg, blir det ikke registrert hos dem før tidligst på mandag. Og så kan det ta opptil en uke før det blir utbetalt... Jaja. Det kommer når det kommer.

39 dager

torsdag 23. september 2010

I dag er det 39 dager igjen til NaNoWriMo. Jeg antar at dette er et innlegg for de spesielt interesserte, ettersom jeg såvidt jeg vet ikke kjenner noen som driver med NaNo. Kanskje dette er året for å møte noen?

I hvert fall. Jeg gleder meg intenst, og har begynt nedtellingen. NaNoWriMo, for den som måtte ha fortrengt alt jeg skrev om saken i fjor, er National Novel Writing Month (selv om den egentlig er internasjonal). På én måned, fra 1. til 30. november, skal man skrive en roman på minst 50 000 ord. 50 000 ord er ikke så mye til å være en roman, men hvis man vanligvis ikke skriver så mye er det ganske heftig.

I fjor kom jeg i mål på omtrent en uke. I år er målet mitt noe høyere. Jeg har tenkt å satse på 100 000 ord, og tror det skal gå bra. Hvis noen måtte lure har jeg oppgaven under kontroll. Faktisk! For tiden skriver jeg hver dag, og det går greit. Jeg har en plan!

Det jeg skal gjøre annerledes fra i fjor er:

1. Ha en plan for hvordan jeg skal få gjort nok av oppgaveskrivingen ved siden av så godt som full jobb og NaNo
2. Ha en plan for romanen
3. Kjøpe boken! ("No plot? No Problem!" - fantastisk tittel og veldig representativ for fjorårets resultat)
4. Få med meg minst ett skrivetreff i Bergen
5. Prøve å være LITT sosial midt i alt
6. Ha det enda gøyere!

Gleder meg! Noen andre som har vurdert å prøve NaNoWriMo?

I gang!

søndag 19. september 2010

I dag har jeg endelig smadret skrivesperren og fått ordene ned på skjermen. Jeg skrev omtrent en side på jobb i dag (det var stille), og har satt meg ned for å skrive nå. I hvert fall tilsvarer det en side når jeg har riktig linjeavstand. Den ferdige teksten skal ha en linjeavstand på 1,5, men jeg klarer ikke å skrive med så stor linjeavstand - jeg føler bare jeg mister oversikten. Uansett er jeg i gang! Det beste er at jeg faktisk er fornøyd med det jeg har skrevet.

Når det er sagt, så har jeg oppdaget hvor mye lettere det er å jobbe med widescreen. Da kan man jobbe med flere dokumenter på en gang uten å måtte minimere og maksimere i hytt og pine - man kan bare rett og slett ha dem i tilsvarende full størrelse ved siden av hverandre. Praktisk!

Ellers er det en fyr på jobb nå som, etter først å ha vært virket veldig grei, har oppført seg som en skikkelig drittsekk mot min kollega fordi hun ikke ville bli med ham ut, og nå har han begynt å være unormalt hyggelig mot meg. Tror han ikke at vi som jobber der faktisk snakker sammen? Jeg aner ugler i mosen... Ikke at det er noe galt i at noen er hyggelig mot meg sånn sett, forutsatt at det ikke er baktanker med det, men... Tja.

Eller er det nå jeg ikke skal klage? Jaja. Hvem vet. Nå skal jeg i hvert fall skrive oppgave, og så skal jeg se om jeg kan finne på et eller annet (hva som helst) før jeg skal legge meg. Rastløs? Jeg? Hva for noe?

Målsettinger

lørdag 18. september 2010

De siste dagene har vært merkelige. For to dager siden ble jeg ferdig med den siste uleste boken jeg hadde i bokhyllen min. Jeg ble også syk, noe som var merkelig i og med at det å være syk stort sett har vært min anledning til å krølle meg sammen i sengen med en god bok. Jeg har liksom ikke hatt lyst til å begynne på noe nytt siden jeg jo skal gjøre en innsats med oppgaven min nå.

Jeg oppdaget også (på nytt) at jeg har skrivesperre når det gjelder oppgaven. Jeg vet jo at jeg har innmari med prestasjonsangst, og det å vite at dette utkastet er det veilederen min skal lese, er skremmende. Hva om jeg har misforstått noe? Hva om alt er helt tåpelig og ingenting er riktig? Men jeg må bare fortsette å jobbe og prøve å fokusere på oppgaven og ikke alle tankene rundt den. Jeg har uansett fått skrevet et avsnitt, så jeg er i hvert fall i gang.

Ellers har jeg vært og sett The Last Airbender sammen med Å. i dag. Jeg hadde fryktet det verste, men slapp heldigvis å gå skuffet hjem. Det var ikke den beste filmen jeg har sett, og heller ikke de beste skuespillerprestasjonene, men den var helt grei, og jeg koste meg. Jeg ender nok opp med å kjøpe den på DVD, skal man se.

Angående tittelen på dette innlegget har jeg tenkt å sette opp noen mål for resten av året/begynnelsen på neste. Oppgaven står jo på toppen av listen - jeg har tenkt å være så godt som ferdig innen året er slutt, hvis jeg klarer, og bruke neste semester på finpuss og rettelser. Ellers er det noen bøker som skal leses, noen filmer som skal ses, bøker som skal kjøpes (jeg samler på stort sett alle bøkene til Ballistic Publishing, men har ikke hatt råd til å kjøpe noen på en stund) og ferdigheter som skal tilegnes. Det gjelder ikke japansk, som jeg tar pause fra til jeg er ferdig med oppgaven, men tegning. Jeg har lenge ønsket å bli flink nok til å få godkjent et bilde på epilogue.net, som er et av stedene hvor man kan vise sine fantasybilder på nettet og som har nokså strenge krav til kvalitet og innhold. Så langt har kvaliteten på bildene mine vært for lav, men jeg jobber fortsatt med saken. Jeg har en del å lære både når det gjelder anatomi, komposisjon og, vel, alt annet enn ansikter.

Jeg har etter langt om lenge konkludert med at jeg skal gi opp WriYe for i år, ettersom jeg ikke har fått skrevet noe på lenge og ligger laaangt etter målet mitt. MEN: jeg SKAL være med på NaNoWriMo i år også, og jeg skal skrive minst 100 000 ord. I fjor klarte jeg kravet, som er på 50 000 ord, på omtrent en uke, så hvis jeg setter av to uker burde det gå greit. Hvis jeg faktisk ikke stresser med å skrive før det kan jeg faktisk bruke litt tid på handlingen i stedet for.

Nei, jeg får ta og legge mine planer før jeg går og legger meg. Neste uke blir travel som fy, så jeg får slappe av når jeg kan... I morgen blir det en hektisk dag på jobb, mandag er det jobb og trening (hvis jeg har blitt frisk nok), tirsdag er det tur med I., onsdag er det først lege, så jobb, så Lovsang Bergen med L., torsdag er det jobb og trening, fredag er det jobb, og så er det helg. Pluss oppgaveskriving hver dag i tillegg til alt dette andre... Jaja. Jeg må nok snart roe ned tenker jeg...

En haug med bøker, pluss litt til *redigert*

tirsdag 14. september 2010

I det siste har jeg lest som en gal. Det har vært en fin blanding av bøker jeg ikke har klart å legge fra meg, bøker jeg bare har villet bli ferdig med fortest mulig, og noen som jeg har lest bare for å bli kvitt alle distraksjonene i bokhyllen. Uleste bøker i min bokhylle stresser meg. I går kveld (les: i natt) ble jeg ferdig med den siste av dem. (Se slutten av innlegget for bokanmeldelser) Det er litt deilig og litt skummelt – nå MÅ jeg fokusere på oppgaven igjen. Og skrivingen. Jeg har riktignok gitt opp WriYe for i år, men i følge både legen og psykologen min bør jeg ikke slutte å skrive for gøy selv om jeg skal skrive oppgave.

Når det gjelder livet elles var det oppvisning med dansegruppen på lørdag. Det gikk, som ventet, ikke akkurat strålende, men greit nok, går jeg ut fra. Jeg vil ikke tenke mer på det, siden jeg har en tendens til å gjøre ting verre enn det de er. Det reddet uansett dagen at jeg traff min bror E. over en kopp kaffe etterpå – det var utrolig koselig.

I dag forsov jeg meg forøvrig for første gang på lenge. Jeg pleier vanligvis å sove ganske lett, så selv om jeg leste til halv to i natt trodde jeg ikke det skulle være noe problem. Men jeg sov som en stein. Kanskje jeg er lettet over å være ferdig med alle bøkene, hva vet jeg. Som sagt blir jeg stresset av å ha mange uleste bøker... I hvert fall våknet jeg ikke av verken to vekkerklokker, der den ene står slik at jeg må stå opp for å rekke slumreknappen, og våknet 20 minutter etter at jeg skulle ha stått på busstoppet på vei til jobb. I tillegg brukte selvfølgelig bussen veldig mye lenger tid enn den skulle, så en liten forsinkelse ble plutselig en stor... Heldigvis ble ikke sjefen sur, det er jo ikke vanlig at jeg forsover meg.

Da er det over til bokanmeldelsene, eller hva man skal kalle dem.

Camilla Läckberg - Fyrvokteren

Jeg hadde høye forventninger til denne boken. Jeg elsker krim, og har elsket alle de andre bøkene Läckberg har skrevet. Ikke bare er det gode plot, men i motsetning til mange krimbøker følger man hovedpersonene tett, og hele serien har en overhengende plotlinje for hovedpersonene, noenlunde uavhengig av selve krimplottet. Når det gjelder selve krimplottet får ikke bare HVEM som gjorde det plass, men også hele motivasjonen med HVORFOR. Det liker jeg.

Som vanlig klarte jeg knapt å legge fra meg boken før den var ferdig, riktignok i mindre grad enn for de forrige. Plottet var bra og vellaget, selv om jeg følte det kanskje var litt mer forutsigelig enn de tidligere romanene. Det overnaturlige har mye større plass enn tidligere. Sentralt i handlingen er øya som heter Gråskär, men som kalles Gastholmen. Det sies at de som dør på Gastholmen aldri drar derfra, og den nåværende eieren kan se og høre dem.

Uavhengig av om man tror på det overnaturlige eller ikke er Fyrvokteren nervepirrende og til tider ekkel lesning, spesielt når det er mørkt og det regner og blåser ute, selv om det ikke er en grøsser. (I hvert fall for en lettskremt person med god fantasi!) Läckberg legger ikke fingrene imellom når hun skildrer samfunnets skyggesider, og det håper jeg hun aldri gjør. Anbefales!

Jacqueline Carey - Naamah's Kiss

Å lese bøker som man har skyhøye forventninger til, er alltid skummelt. Når det gjelder Jacqueline Careys bøker er forventningene mine mer enn skyhøye, mer for noen annen bokserie (kanskje med unntak av Harry Potter-bøkene og the Kingkiller Chronicles). Hver eneste gang jeg har lest noen av bøkene hennes (de seks foregående) har jeg sittet klistret til stolen, ute av stand til å legge fra meg boken før jeg var ferdig. Derfor tok det litt tid før jeg våget å gyve løs på boken, rett og slett fordi jeg var redd for å bli skuffet. Jeg pleier jo å ta feil når det gjelder bøker for tiden.

Det gjorde jeg IKKE denne gangen. Jeg leste til langt på natt, jeg leste på jobb, og jeg leste langt utover neste kveld. Med sine 700 sider setter det vel litt perspektiv på hvor intenst den ble lest, og likevel føler jeg ikke at jeg gikk glipp av noe.

Boken er den syvende boken som ble skrevet om det universet den foregår i, og har andre hovedpersoner enn de to foregående trilogiene. Handlingen begynner ca 100 år etter der forrige trilogi sluttet. Det var litt uvant i begynnelsen, før det gikk opp for meg når handlingen faktisk foregikk, men nå er jo ikke jeg så flink til å være oppmerksom på slike ting. Universet er basert på vårt eget, så man kjenner igjen hvilke land som de forskjellige rikene er basert på. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av dette, men i disse bøkene er det usedvanlig bra gjort.

Jeg har ingenting negativt å skrive om bøkene. Persongalleriet er fantastisk – troverdige og levende – og handlingen henger godt sammen. Til tross for at skjebnen spiller en stor rolle, er handlingen likevel overraskende og spennende, og man går ikke automatisk ut fra at alt går bra til slutt. Dette er kanskje en dårlig anmeldelse, men det er en fantastisk bok.

Kjærlighetskoden

Jeg husker ikke forfatteren for øyeblikket, men skal oppdatere når jeg kommer hjem. Kjærlighetskoden er en selvhjelpsbok, skrevet for par som sliter med forholdet, og den eneste grunnen til at jeg har den er at jeg glemte å avbestille hos bokklubben min, og deretter glemte å sende den i retur. Ja, jeg er glemsom.

Når det er sagt, er ikke boken så verst. Jeg kjenner igjen en del ting jeg har lært hos psykologen, og det meste er fornuftig. Som for eksempel å gå ut av en situasjon som eskalerer ut av proporsjoner, og mentalt distansere seg fra det som får en til å miste besinnelsen eller gå i forsvarsposisjon så man kan takle det på en rolig måte. Blant annet. Til å være en bok som i så stor grad er irrelevant for min del, tatt i betraktning at jeg ikke akkurat er i et forhold, var den overraskende grei.


Agatha Christie – 4 Classic Cases


Det finnes ørten bøker som heter 4 Classic Cases og er skrevet av Agatha Christie, simpelthen fordi hun har skrevet så mange bøker, og de er av en ideell lengde til å gi ut i samleutgaver. Denne boken inneholder, ikke i kronologisk rekkefølge, Sad Cypress, Evil under the Sun, Three Act Tragedy og The Hollow.

Det er ikke så mye å skrive om Agatha Christies bøker, egentlig. De er typisk Whodunnit-krim, og med geniale twist som gjør at man ikke vet hvem det er før på siste side. Når det er sagt, er ikke noen av romanene i samleboken av mine favoritter. Evil under the Sun er riktignok mest i den kategorien fordi jeg både har lest den før og sett den på fjernsyn, det samme med Three Act Tragedy. Jeg elsker Christies bøker, men de fleste er ikke av en type som kan leses om og om igjen. Plottet er selvfølgelig bra, men om jeg skriver noe mer detaljert røper jeg hele greia, så det skal jeg ikke gjøre. Ellers må jeg si at det aller beste med bøkene, som ikke kommer frem i filmene i like stor grad, er hvordan Poirot blir beskrevet av de andre personene. Han blir beskrevet som den ufordragelige, arrogante og forfengelige, men akk så geniale, fjotten han faktisk er.

Paul Hoffman – Left Hand of God

Dette var en bok jeg gledet meg til. Men så, dessverre, endte jeg opp med å glede meg til å bli ferdig med den. Den kunne ha blitt veldig, veldig bra, men så klarer forfatteren å ødelegge det meste.

For det første. Hva er det med en person med et navn med kun ett ord, med en stor bokstav midt i? Det er ingen grunn til det! Skal du absolutt gi ham stor bokstav, så gi ham i det minste et mellomrom, så det er tydelig at det er to navn. Eller i det minste en bindestrek. Det har irritert meg gjennom HELE boken. Jeg er muligens sneversynt, men det er jo ikke noe POENG med det.

For det andre. Kjære forfatter. Du har brukt den første fjerdedelen av boken til å vise hvor tragisk oppveksten til hovedpersonen var, hvor forferdelig det var og hvor følelsesmessig avstumpet han ble. Det er faktisk nok. Vi skjønner dette. Du trenger ikke forklare hvorfor han ikke skjønner vennlige gester når du allerede har vist tydelig at han ikke kan huske å ha vært borti vennlighet før. For å si det sånn: Du trenger ikke banke det inn i hodene våre med makt. Vi skjønner det. Helt sant.

For det tredje. Ikke fortell meg at et rike med stolte krigertradisjoner, som bruker så mye tid og krefter på å trene opp styrkene sine og som ikke har tapt et eneste slag på 20 år, gjør den tabben du insisterer på at de gjør. Seriøst. De er kanskje stolte og altfor opptatt av rang, men de gjør IKKE en slik tabbe. Det nekter jeg å tro på.

For det fjerde. Det er ingenting i boken din som tyder på at dette er en verden som er basert på vår egen. Når du da legger inn navn på steder og folk som faktisk finnes, men som ikke er der de er på ordentlig, får jeg lyst til å bare legge fra meg boken. Har du brukt noe tid på worldbuilding i det hele tatt? For eksempel er det et folkeslag som heter Norwegians. Men de bor ikke i nord! Har du i det hele tatt giddet å sette deg inn i hvor ordet ”Norwegian” faktisk kommer fra? I tillegg finnes York et sted sånn midt i Europa. Som om ikke det er nok, er det et folkeslag som kalles Antagonists – yeah right, som om noen hadde kalt dem det på ordentlig.

For det femte. Boken begynner rimelig heftig, og det er deler av den første fjerdedelen hvor du sitter og leser med en klump i magen. Denne delen er velskrevet, og jeg elsker den. Men med en så seriøs førstedel ødelegger det noe vanvittig når resten virker som en parodi eller kariktur. Det er flere ganger jeg bare ble sittende og ikke vite om jeg skulle le eller gråte. Når leseren sitter og klør seg i hodet og sier ”hæ?!” er det IKKE noe godt tegn. En god del av persongalleriet er firkantet og stivt, og man får ikke noe sympati for dem, handlingen er usannsynlig og ikke helt troverdig (hovedpersonen blir bedre til å slåss etter et slag i hodet? Virkelig? Var det det beste du kom på?) og folk gjør ting som er ”out of character.”

Romanen hadde stort potensiale, men levde dessverre ikke opp til det.

Akkurat nå...

torsdag 9. september 2010

Akkurat nå...

- Holder jeg på med de første setningene i det nye utkastet til masteroppgaven min. Det vil si, jeg oppdaget akkurat at jeg hadde skrevet dem tidligere. Så nå holder jeg på å prøve å få frem avsnitt nummer fire. Jeg har ikke klart å slappe av på flere dager, så nå var det på tide å ta ordentlig fatt igjen... tatt i betraktning at jeg egentlig skulle vært ferdig med dette utkastet allerede. Jaja. Veilederen min får finne seg i å vente på meg. Det er hun vant til...

- Holder jeg på å lese Fyrvokteren av Camilla Läckberg. Jeg trodde bøkene hennes var overvurdert, men jeg lånte alle bøkene av mamma i sommer og slukte dem så fort jeg overhodet klarte å lese. Nå har jeg endelig fått låne den siste av mamma OG er ferdig med de andre bøkene jeg har holdt på med, så nå står den for tur.

- Holder jeg så smått på med Å. sin overraskelse igjen. Ja, den som hun egentlig skulle få som adventskalender i fjor. Det er visst ikke bare veilederen min som er vant til å vente på meg... Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, sies det, så vi får håpe at Å. synes det. Sånn helt personlig vil jeg gjerne få den ferdig også, siden jeg jo ikke kan snakke om den før det. Jeg gleder meg! (Unnskyld, Å., jeg kunne ikke dy meg. Du får heller ta igjen ved å mase litt)

- Er det to dager til danseoppvisning. Jeg gleder meg faktisk! Jeg gleder meg til trening i dag også, til og med. Jeg tror jeg har funnet tilbake til en hittil sviktende motivasjon, noe som jo er helt fantastisk. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg har blitt litt treningsnarkoman i det siste, men likevel har klart å unngå å overdrive. Som for eksempel å ikke trene mer enn en gang om dagen, og ikke trene akkurat det samme flere dager på rad. Ellers gleder jeg meg til neste lønning - da skal jeg kjøpe DVD-settet som følger etter de treningsDVDene jeg holder på med nå. De heter Ultimate Results, og det er en helt merkelig følelse å skulle ha noe som er for viderekomne. Men jeg kjenner at jeg kommer i stadig bedre form og blir stadig sterkere. Det er gøy!

- Har Garage, som er i samme bygg som hotellet jeg jobber i, 20-årsjubileum. Jeg føler jeg burde si noe sånt som at det var jammen fint, og hurra, og alt det der. Men faktum er at jeg skal si hurra når uken er over og jeg slipper å høre trommer hele døgnet.

- Er jeg sur på Lånekassen. De har utvidet behandlingstiden på søknaden min med to uker, så snart gir jeg opp å vente. Jaja... Når det går fort med dem, så går det vanvittig fort, men når det ikke gjør det, så går det så INNMARI sakte!

- Har jeg glemt de andre punktene jeg skulle skrive. Jeg kommer vel på dem etter hvert...

Shadow of the Apt: Empire in Black and Gold

onsdag 8. september 2010

Dette innlegget har jeg gledet meg til å skrive. Jeg liker vanligvis ikke å innrømme at jeg har tatt feil, men dette er et unntakstilfelle. Jeg skal ikke dytte min mening på noen, men det faktum at jeg var nær ved å hoppe opp og ned av glede da jeg fant ut at det var utgitt tre bøker til i serien sier vel sitt.

Shadow of the Apt er en fantasy-serie satt i en verden som ikke er helt lik de fleste fantasy-univers. Hvis du har sterk insektfobi bør du kanskje revurdere om du skal lese serien, for å si det sånn. I stedet for å ha de typiske rasene - mennesker, alver, dverger - er de ulike rasene basert på forskjellige typer insekter. Selv om det unektelig er originalt høres det kanskje ikke så kult ut - men les et par kapitler, så forandrer du mening.

Hovedhandlingen i den første boken er at vepserasen utvider sitt keiserrike og stadig legger flere land og byer under seg. Det er mange raser som bor i Lowlands, og hvem som styrer har forandret seg radikalt de siste hundreårene. For øyeblikket er det billerasen som dominerer - hardarbeidende, logiske mennesker med evne for industri, og man tenker tilbake på vår egen verdens industrielle revolusjon. Ting tyder på at spenningen mellom rasene kommer til å bli viktigere i senere bøker.

Det jeg elsker med bøkene er at noe som kunne blitt merkelig og rart og strengt tatt litt kjedelig blir beskrevet på en naturlig, interessant måte. I tillegg får man innblikk i flere sider av konfliktene, ikke bare den "gode" siden. Det er nesten utrolig hvordan de ulike insektene får vist ulike sider av menneskenaturen. For eksempel er møllfolket, svermerne, opptatt av jærtegn og profetier og magi. Billefolket er hardarbeidende realister som ikke tror på noe som helst med magi, men som konstruerer fantastiske maskiner. Og så videre. Og likevel er ikke hver person kun en representant for sin rase, men hele, mangfoldige personer som virker helt naturlige.

Anbefales!

Som en liten ettertanke så jeg på dagbladet.no at Game of Thrones av George R. R. Martin skal bli TV-serie. Det er nok noe å glede seg til. Jeg var ikke noen kjempefan av bøkene, men tror nok likevel jeg skal se den hvis jeg får tak i den.

Poetry for the Poisoned

lørdag 4. september 2010

Jeg har endelig fått hørt en del på Kamelots nye album, Poetry for the Poisoned. Jeg pleier vanligvis ikke å skrive om musikk her, men noe må jeg da gjøre. Jeg klarer ikke å slutte å høre på den lenge nok til faktisk å gå og legge meg. Ny skrivemusikk? Definitivt.

Kamelot har vært yndlingsbandet mitt en god stund, men dette er det første av albumene deres jeg virkelig har ventet på og som jeg har visst om på forhånd. Jeg er vanligvis utrolig dårlig til å følge med på det som blir utgitt, eller noe som helst (jeg klarer stort sett aldri å huske bursdagene til selv mine beste venner, for å nevne én ting), men takket være Facebook er det jo faktisk mulig selv for meg å huske slike ting.

Uansett, jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke ut musikken deres. Det er klassifisert som epic metal, men man trenger ikke like hard musikk for å like dem (selv om det er en fordel). De er helt geniale på melodier og harmonier, man blir bare gående og synge på sangene deres. Det nye albumet er IKKE noe unntak.

Jeg skal ikke late som om jeg plutselig er flink til å skrive om musikk, men tatt i betraktning at jeg ofte skriver om det å skrive, og Kamelot er min skrivemusikk nummer én, var det verdt å nevne. Merkelig hvor mange idéer man kan få bare av melodier!

Tegner igjen

fredag 3. september 2010

I dag har jeg endelig begynt å tegne igjen. Takket være at L., som var på besøk hos meg i dag, hadde lyst til å prøve tegnebrettet mitt, slo jeg endelig på igjen den gamle PCen min (for et tiltak!) og tegnet litt. Jeg ble sittende og tegne en stund etter at hun hadde gått, og dette er resultatet. Fargene er ikke helt bra, jeg burde ha brukt litt flere farger for å balansere ut alt det gulgrønne, men jeg gidder ikke gjøre mer på dette, for å være helt ærlig.



Større bilde kan ses på min deviantART-side.

Setter pris på tilbakemeldinger ;)

Enda et skritt videre

onsdag 1. september 2010

Jeg er ikke noe god til å vente. Det vet vel de fleste som kjenner meg, selv om jeg ikke er helt på nivå med mamma ennå (som forøvrig er helt fantastisk, men som sagt ikke verdens mest tålmodige sjel). At jeg har klart å vente på lånekassen såpass lenge uten å bli fullstendig gal (selv om jeg skal overlate til andre å bedømme akkurat det - hva vet vel jeg, om jeg var gal ville jeg kanskje trodd jeg var normal) er i og for seg en milepæl i seg selv.

I dag fikk jeg endelig svar på min e-post til dem om hvorvidt jeg sendte inn riktig søknad (Catrine blir litt stresset når de ber meg sende inn Søknadsskjema B, som ikke ligger i listen over søknader). Jeg hadde tatt en sjanse og sendt inn vanlig nettsøknad, men var litt (eller veldig) urolig over hvorvidt det var riktig eller ikke. I dag fikk jeg bekreftet at det var det, og det er nå tre uker igjen å vente, sånn cirka. Jeg kjenner meg plutselig litt lettere og skjønner litt bedre hvorfor jeg har slitt sånn med å få sove i det siste, og vært så sliten. Jeg er altfor flink til å bekymre meg selv syk.

I tillegg fikk jeg gjort en del med oppgaven i går. Jeg holder på å se gjennom det jeg har skrevet og se hva som må forandres på, og har kommet gjennom omtrent en tredjedel av stoffet. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg tenkte at det i det hele tatt var et alternativ å kunne levere i mai - noen deler er ganske bra, mens andre deler er helt horrible og kan overhodet ikke brukes. Men det er i hvert fall greit å få litt oversikt.

Som om ikke det var nok, fikk jeg skrevet litt av bakgrunnsstoffet til bokprosjektene mine. Det var utrolig gøy! Til slutt måtte jeg bare tvinge meg selv til å legge vekk penn og papir og legge meg til å sove. Det gikk ikke så veldig bra... :P

I det store og det hele er jeg fornøyd med gårsdagen, selv om jeg ikke fikk ryddet eller vasket opp eller støvsugd eller... I det hele tatt. Bok og oppgave og trening og nå Lånekassen - kanskje jeg snart klarer å slappe av i tillegg?

Da er det (snart) over for denne gang

søndag 29. august 2010

I dag er det slutt på den mest hektiske delen av høysesongen her på hotellet. Etter to uker hvor det har vært stappfullt hver eneste dag, noe som er litt av en prestasjon for dette hotellet, begynner det endelig å roe seg ned. Stort sett har det vært en bråte med turister, spesielt fra Frankrike og Italia, men siden onsdag har det stort sett vært stappfullt med konsert- og festivalgjengere. I dag er begge deler over, og stort sett hele hotellet sjekker ut. Takk og lov. Eller?

Første gangen jeg jobbet under Hole in the Sky (en metalfestival som for i hvert fall deler av tiden foregår på Garage, i samme bygg som hotellet) var jeg litt skeptisk til hordene av svartkledde, langhårede mannfolk som inntok hotellet. I hovedsak var dette farget av det faktum at en god del av dem brøt reglene hele tiden og måtte enten bøtelegges eller kastes ut, og jeg fikk timevis med overtid.

I fjor var det ingen av dem som bodde hos oss, forståelig nok, og vi hadde hotellet fullt av vennlige, høflige, forståelsesfulle folk. Ikke akkurat det man tror når man ser dem, ikke sant? Men det er utrolig hyggelig når nesten alle gjestene på hele hotellet kjenner hverandre, er kjempeglade for å være på Hole in the Sky og storfornøyde med å få bo så nært. De prater og spøker med meg når de går forbi, og er stort sett de aller blideste gjestene vi har i løpet av året.

Det samme gjentok seg i år. Hele rørsystemet i femte etasje brøt sammen, og hadde hotellet vært fullt av vanlige turister hadde krisen fort vært snudd til fullstendig katastrofe, fordi jeg da i tillegg til å løse floken og vente på vaktmester måtte ha meglet med illsinte gjester. Men neida, de var like blide, og hadde ikke noen problem med å akseptere at jeg måtte vente på vaktmester før noe kunne bli gjort.

Dette tatt i betraktning var det litt komisk å se reaksjonen til den gamle damen som var innom for å bestille rom til en senere anledning. Hun skulle bare ha visst! OK, så de ser litt skumle ut, og de er muligens litt høylytte (men vi har ikke fått klager fra andre gjester, så så veldig ille kan det ikke ha vært), men jeg vil MYE heller ha hotellet fullt med dem enn et halvfullt hotell med kule karer med sleik og rosa, oppbrettet skjortekrager. De er stort sett aaaltfor "kule" til å nedverdige seg til å være høflige mot den som skal sjekke dem inn, og har liten toleranse for stort sett alt, i tillegg til at de både fester og ødelegger, begge deler i mye større skala enn metalfolket.

Det har ikke noe i det hele tatt med å gjøre at jeg digger menn med langt hår, neida... ;) Overraskende mange kjekkaser blant metalfolket (eller "Black mental folk" som min sjef kaller dem. Jeg har ikke helt hatt hjerte til å rette på henne), det må jeg si. Selv om det er noe surreelt over å ha mannlige gjester som spør etter hårføner. Nå hadde han (en dødskjekk gjest som bodde hos oss hele uken) riktignok hår som jeg kunne gitt veldig, veldig, veldig mye for å ha...

Men nå er det som sagt over for denne gang. 95% av gjestene på hotellet sjekker ut i dag, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke er av dem som skal vaske alle disse rommene. Det er litt deilig å ikke ha fullt hotell lenger, bare fordi da er det ikke fullstendig krise om det er noe galt med et rom. Det skal bli spennende hvor mange nøkler jeg må jakte etter i dag...

Ellers er det stort sett jobbing det går i for tiden, for å få bankkontoen litt på rett kjøl. I tillegg til at jeg fortsatt ikke vet om jeg får studielån har jeg også hatt tre temmelig dyre tannlegebesøk den siste uken. Riktignok ble de betalt av mamma, men det må jo betales tilbake til henne... Vi får se hvordan det går. Jeg gleder meg i hvert fall til tennene mine roer seg litt ned igjen etter all boringen.

Blogg-messig kommer det snart noen bok-innlegg; jeg må bare bli helt ferdig med bøkene først. Men jeg kan si med en gang at jeg har blitt positivt overrasket IGJEN - hva er det med meg og å gå ut fra at en bok er dårlig etter tre sider? Definitivt noe å jobbe med.

Ellers leker jeg med tanken om å lage en liste over alle bøker jeg har lest i år. Jeg elsker jo å lage lister. Men først og fremst går jeg rundt og tror at jeg ikke leser så mye for tiden - men jeg mistenker at jeg tar feil. Hvis jeg bare kan huske de bøkene jeg har lest som ikke er mine, og de som jeg har lest om igjen.

Jaja. Det er nok et prosjekt for den dagen ting roer seg litt ned og stressnivået mitt er lavere (dvs når Lånekassen har gitt lyd fra seg). Nå får jeg vel jobbe litt - vente på nøkler med andre ord...
Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.