God samvittighet

God samvittighet - og da tenker jeg på den gode samvittigheten man får når man har gjort alt man skal og ikke har noe som ligger og gnager som man burde ha gjort - er en av de beste følelsene jeg vet om. Etter fire semester med masteroppgave (hvis man teller med det vi er inne i nå) derav to av dem ekstra, vet jeg mye om det å ikke ha god samvittighet når det gjelder ting man skulle gjort. Jeg er nok litt lat, og gjør akkurat så lite som jeg kan slippe unna med. Jeg går ofte og tenker at jeg burde jobbe mer med oppgaven, jeg burde øve mer på dansingen og ikke minst gå oftere på dansetrening, og så videre.

Jeg skrev litt om det å burde/skulle/måtte gjøre ting i et tidligere blogginnlegg. Da bestemte jeg meg for å erstatte "burde" med skal, og det har faktisk fungert ganske greit så langt. Jeg trenger så klart lenger tid før jeg vet om det virkelig fungerer, men i dag har jeg:
- Stått opp kl. 0630, riktignok for å gå til fastlegen min, som alltid gir meg tidlige timer
- Jobbet så mye som jeg hadde tenkt med oppgaven, faktisk litt mer
- Trimmet en smule, og danset litt
- Spist en varm lunsj
- Spilt gitar og sunget
- Satt på klesvask
- Lest litt i boken jeg holder på med. Den er ikke sånn man feier gjennom, som de forrige jeg leste var; nei, denne må leses sakte og med god tid, litt av gangen så man får fordøyd det og rekker å innse hvor fin den er.

Ikke verst når klokken bare er ett! Jeg må si at jeg har ganske god samvittighet nå. Jeg har gjort de tingene som var viktige å få gjort i dag, jeg har gjort ting som jeg har godt av, og jeg har gjort ting som er morsomme å drive med, som dermed også er bra for meg. Det er en bra dag!

I kveld skal jeg ut og spise og deretter på kino med Å. Jeg gleder meg; vi skal se Sherlock Holmes, som vi har ventet i spenning på altfor lenge. Snille Å. ga meg kinobillett (eller løfte om spandert kinobillett, egentlig) som en del av julepresangen, i tillegg til en film jeg ønsket meg. Hun er flink til det der med gaver - til bursdagen fikk jeg to bøker som jeg har ønsket meg lenge og som jeg ikke har fått tak i selv.

Jeg må bare si at jeg ikke vet hva jeg har gjort for å fortjene så gode venner som jeg har, både nære venner og litt mindre nære venner. Egentlig er det uforskammet mange herlige personer i livet mitt.

Jeg tror jeg sporet av et eller annet sted her, men nå klarer jeg ikke helt å huske hvor jeg hadde tenkt meg med dette innlegget her. Jeg får ta en ny runde med noen norrøne verb og gjøre litt andre fornuftige ting når jeg først er i gang. Nytt og forhåpentligvis litt mer fornuftig innlegg i morgen!