Ulempen med å skrive

...og da snakker jeg ikke om at jeg knapt snakker om noe annet, skriver om noe annet eller tenker på noe annet.

Jeg må jo først si at det er få ting jeg liker bedre enn å skrive. Å se ordene utfolde seg på papiret eller skjermen og bli til historier som ble noe helt annet enn det jeg planla, å se personene, stedene og hendelsene jeg har hatt i hodet mitt komme til live, ja, til tide leve sitt eget liv, det er en følelse jeg tror man først egentlig forstår når man opplever den. I det hele tatt har jeg det mye bedre når jeg skriver enn når jeg ikke skriver. Selv de gangene jeg ikke skriver på noen fortelling skriver jeg jo i det hele tatt ganske mye!

Når det er sagt er det en stor og plagsom ulempe med denne skrivingen min. Jeg har jo så lyst til å dele alt dette jeg skriver om med verden, med alle jeg kjenner. Ikke minst gjelder dette de som interesserer seg for det jeg skriver, som støtter meg og som spør med jevne mellomrom hvordan det går. Jeg har så lyst til å kunne si: "Ja, vet du hva den og den personen gjorde, og nå har det og det skjedd, og jeg fant akkurat på den kuleste vrien på handlingen!" Men jeg kan jo ikke det. Det ville ødelegge historien for dem når den endelig blir ferdig, og det er det siste jeg vil.

Akkurat dette er utrolig frustrerende. Det er jo NÅ jeg har lyst til å snakke om den, dele den. Personene jeg skriver om lever sitt eget liv oppe i hodet mitt, og det må bare ut. Det er nå jeg skjønner de som sier at det å skrive er ensomt arbeid. Det er det, for man må holde alt for seg selv inntil man er ferdig.

Men for all del, jeg ville ikke ha byttet med noen. Jeg kan bare håpe at det ferdige produktet står noenlunde i samsvar med de forventningene folk har til meg. Håpe at de menneskene som jeg bryr meg om meningene til liker det. Er ikke det alt man kan ønske seg når det gjelder dette?

Til slutt en liten statusoppdatering: 19517 ord skrevet, og jeg kommer nok forbi 20000 ord i løpet av kvelden. Jeg holder på med tre fortellinger samtidig, noe som er en utfordring, men likevel veldig givende. Da jeg begynte var jeg omtrent 30000 ord bak skjema, men jeg har skrevet såpass mye at jeg har tatt innpå ganske mye. I tillegg oppdaget jeg at jeg har vært en dag på forskudd, jeg var sikker på at det var 14. i dag, men det er jo bare 13., så jeg er 2740 ord mindre på etterskudd enn jeg trodde. Det er jo også ganske fint.

Tilbake til skrivingen!