Joe Abercrombie: The Blade Itself

søndag 12. juni 2011

The Blade Itself (The First Law, #1)

Denne anmeldelsen er basert på de første 167 sidene. Tiden har gått veldig fort i det siste med mye som har skjedd, og dermed veldig lite tid til lesing. Dette blir derfor en ganske kort omtale, med håp om en lang en når jeg er ferdig.

Jeg liker ideen bak boken. Jeg liker tanken på å vise de dårlige sidene ved en fantasyverden. Men det er en del ting jeg ikke liker ved utførelsen. Spesielt i begynnelsen føles det som om han virkelig gnir det inn, det blir litt sånn "ja, jeg skjønner, jeg SKJØNNER, gå videre nå." En venn av meg, som ga opp boken etter noen sider, introduserte begrepet "scarlet prose" - på engelsk er purple prose kjent som svulstig, blomstrende og pretensiøst språk. Jeg føler Abercrombie har litt de samme tendensene, bare i en mer blodig retning (derav betegnelsen "scarlet prose").

Den begynner sakte, og jeg tror boken hadde blitt bedre om han hadde halvert beskrivelsene i starten. Den gylne regelen i alle bøker og artikler om skriving er at man ikke skal bruke to ord der man kan bruke ett, og jeg føler at Abercrombie synder litt vel mye mot den. Jeg er ikke verdens mest kravstore egentlig, men det ble litt for mye etter min mening.

I tillegg var det en del karakterer jeg overhodet ikke likte. Det vil si, jeg likte ikke måten de er portrettert på. Selvfølgelig er det greit å skrive om karakterer som leseren ikke er ment å like, men jeg føler flere av dem - Jezal og temmelig mange av bikarakterene - blir mer karikaturer enn realistiske portrett av ufordragelige mennesker.

Når det er sagt.

Nå som jeg har kommet mer inn i boken flyter handlingen bra og er engasjerende. Jeg liker ikke alle karakterene, selv ikke de som jeg mener er beskrevet på en bra måte, men er likevel engasjert i dem. Jeg digger spesielt Bayaz, som er sarkastisk, arrogant og ufordragelig på en veldig fascinerende og likandes måte.

Jeg liker at ting får konsekvenser for karakterene. Glokta, en gang en helt, er for eksempel en krøpling som ikke akkurat har i nærheten av samme status og som knapt kommer seg gjennom dagen men som fortsatt kan gjøre nytte for seg, om enn på en grusom måte.

Boken er blodig, litt for detaljert, realistisk, "gritty" og ser ut til å bli vesentlig mye bedre enn jeg trodde da jeg startet på den. Kanskje den blir en overraskelse innen jeg er ferdig?

2 kommentarer:

knirk sa...

Ha ha, det var morsomt å lese. Jeg likte den så utrolig godt, men er enig at det ikke bare er lystig lesning med fine karakterer. Spennende å høre hva du synes når du er ferdig. Det er godt vi har forskjellig smak! Fint du ble med på samlesningen. :o)

Ciuva sa...

Hehe, det er det som er det morsomste med samlesning, synes jeg, det at man har så forskjellig syn på samme bok ;) Alle legger jo vekt på ulike elementer, og jeg merket at det å lese deres omtaler hjalp meg å se andre sider ved boken. Kommer definitivt til å bli med en annen gang også!

Jeg er faktisk ganske spent på hva jeg kommer til å synes når jeg er ferdig jeg også. Omtalen min er ganske negativ, men jeg merker faktisk at jeg begynner med å ha problemer med å legge den fra meg. Og for all del, det er jo hans aller første bok - det er ikke alle forunt å skrive en så bra debutbok!

Legg inn en kommentar

Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.