Skriblerier og litt syting

fredag 19. juli 2013

Litt syting


Åh, nå er jeg lei. Den ene foten min har skapt seg i hele dag, og jeg som trodde den faktisk var så godt som bra igjen. Ikke at den har vært så vond, egentlig, men den gir etter hele tiden. I dag tidlig på jobb skulle jeg reise meg og gå inn på kopirommet, men havnet plutselig nesten på gulvet bare fordi den ikke ville funke. Det er ikke sånn at jeg kjenner at nå, nå gir den etter heller - neida, den har et halvt sekunds forsinkelse, akkurat nok til at jeg tror den holder. Ondskapsfull, er den. Etter såpass mange måneder med en variert samling av plager i den samme foten burde jeg kanskje kommet meg til legen snart, men etter det siste året sitter det langt inne å ringe om enda en ting.

Litt mer syting

Sånn når jeg først er i gang med å ønske at ting fikser seg selv kunne jeg gjerne også fått litt energi. Jeg har vært hjemme fra ferie i snart en uke, og har så langt bare orket å tømme kofferten for klær, og det var det eneste jeg orket i hele går. Resten av tingene ligger fint spredt utover. Hurra... Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har tid til å være ute for telling nå, men deri ligger vel problemet. Vanligvis funker det å ta en joggetur når hodet slår seg vrangt og innbiller meg at jeg er dødssliten, men med den idiotiske foten funker jo ikke det. Men men. Jeg får hjelp for det når bare ferietidene er over, så det er bare å smøre seg med tålmodighet (jeg som er så flink til det...).

Enda litt mer... neida. Skriblerier!

Juli er Camp NaNoWriMo-måned, og jeg gjør et nytt forsøk siden det ikke ble noe av i juni. Denne gangen har jeg moderert meg litt, alt tatt i betraktning, og skal bare skrive 20 000 ord. Det blir 1539 ord per dag, tatt i betraktning at jeg ikke begynte før i dag, så får vi se hvordan det går.

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke juli på å skrive den rimelig episke bakgrunnshistorien til en av hovedpersonene, men jeg gikk lei for en stund siden. I stedet blir det en historie jeg skrev under NaNoWriMo for noen år siden, som jeg aldri gjorde ferdig. Det er ikke en historie jeg egentlig hadde tenkt å gjøre noe utav, men så fikk jeg en idé jeg ikke klarte å legge fra meg. Hovedpersonen heter fortsatt det samme, og noe av det samme kommer til å skje, bortsett fra at årsakene er forskjellige og karakterene er helt ulike. For eksempel er hovedpersonen alv i stedet for menneske, han er mye mindre prektig enn han var, og han har litt mer realistiske grunner til å gjøre det han gjør.

Det fine nå er at dette er en ypperlig anledning til å få litt mer klarhet i hvordan alvene egentlig er og hvordan samfunnene deres funker, samt å få litt mer system på religionen. Det blir nok ingen fortelling jeg kommer til å gjøre noe utav denne gangen heller, men jeg kommer til å dra nytte av den i andre fortellinger.

Imidlertid merkes det at jeg kanskje er litt vel trøtt til å skrive noe fornuftig. I løpet av 1300 ord har jeg skiftet synsvinkel (fra første til tredje person og omvendt) tre ganger, jeg har ombestemt meg for hva hovedpersonen skal og vil et par ganger, og har i tillegg veldig lite peiling på hvor veien skal gå. Det blir nok en morsom skrivemåned!

Bokkjøpestoppens episke konklusjon

tirsdag 16. juli 2013

De siste månedene har jeg hatt bokkjøpestopp. Jeg hadde endt opp med mer enn 50 bøker jeg ikke hadde lest, og jeg kan virkelig ikke fordra å ha for mange uleste bøker i bokhyllen - jeg blir helt stressa av det. Ikke at jeg hadde råd til nye bøker heller, da. Så jeg la en plan om å kunne kjøpe én bok per femte leste bok, men tre bøker jeg har ventet på lenge skulle få lov til å kjøpes utenom. Det holdt... en stund.

I sommer var jeg og en venninne på shopping i Kristiansand, og der fant vi Outland. Jeg gikk derfra med to impulskjøpte bøker, Un Lun Dun av China Miéville (fordi jeg ikke orker å begynne på Perdido Street Station, som er en gigantbok, og har begynt å få Miéville-abstinenser), og Shadow Prowler av Alexey Pehov. I hvert fall har jeg sett på den før og syntes at den var interessant, så da tok selvkontrollen slutt. Deretter var vi innom Norli, som hadde salg på Jo Nesbø-pocket, så da kjøpte jeg de to første bøkene til en femtilapp hver. Jeg har bare lest en bok av ham, så jeg har egentlig hatt lyst på flere en stund.

Jeg hadde egentlig tenkt at det skulle være det, men så var jeg og Eli på bruktbokhandel på Ulefoss på vei hjem fra ferie, og da endte jeg opp med fem Robin Hood-bøker (jeg leste de få vi hadde hjemme i filler da jeg var yngre, og da Eli begynte å samle på dem klarte ikke jeg å la være heller). De kostet bare 30 kr per bok, så det var ikke den verste utskeielsen, da.

Men så kom jeg hjem, og i går merket jeg at det irriterte meg noe grenseløst at jeg ikke hadde kjøpt noen av de bøkene jeg har ventet på som skulle komme ut i sommer. Så jeg sjekket hvilke bøker som hadde kommet ut de siste månedene (siden jeg ikke har skrevet ned hvilke, og jeg ikke eier hukommelse), og der fant jeg litt for mye, gitt.

Jeg oppdaget at forfatteren bak Blood of Elves og The Last Wish, Andrzej Sapkowski, har kommet med en oppfølger til Blood of Elves, nemlig The Time of Contempt. Det er ganske lenge siden jeg omtalte Blood of Elves her på bloggen, men den står fortsatt som den boken jeg har forandret mening kraftigst om. Jeg hadde ett innlegg der jeg kritiserte den i fillebiter omtrent, fulgt av ett innlegg da jeg var ferdig som var betraktelig mer entusiastisk. Jeg hadde nesten gitt opp håpet om at det kom til å komme flere bøker.

Når vi er inne på Øst-Europeiske forfattere bestilte jeg også The New Watch av Sergei Lukyanenko. Kan ikke IKKE fullføre den serien, det går bare ikke. Så oppdaget jeg at George Mann har kommet med ny bok i Newbury & Hobbes-serien sin, The Executioner's Heart, som har vært på listen min. Får aldri nok av steampunk mystery! Elizabeth Moon har allerede utgitt Limits of Power i Paladin's Legacy-serien - den var ikke på listen min, og det irriterer meg at jeg ikke hadde fått med meg at den var utgitt allerede nå. Så ble det Seawitch av Kat Richardson, som har vært på listen lenge, og The Heist av Janet Evanovich og Lee Goldberg. Sistnevnte var jeg veldig i tvil om, siden jeg har gått grundig lei av Stephanie Plum-serien hennes, men håper at en ny serie og en medforfatter får litt fart i sakene igjen.

Da alt var bestilt oppdaget jeg The Red Wolf Conspiracy av Robert Redick, og måtte bare kjøpe den også. Den skal visst være veldig bra, og jeg måtte bare teste den ut. Hovedpersonen er ikke en person, det er et skip. Jeg er fascinert!

Alt i alt ble det egentlig ikke SÅ ille, i hvert fall hvis man ikke tenker på alle bøkene som forsatt kommer til å komme ut i løpet av sommeren. Broken Homes av Ben Aaronovitch er kanskje den jeg ser aller, aller, aller mest frem til, men det er flere jeg tror blir bra.
Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.